SMIL TIL VERDEN OG VERDEN SMILER TILBAKE!
Det er denne tanken om hvorfor jeg sitter her ute i havgapet og har smerter all ower…
Frivillig.
For om jeg hadde bodd i varmere strøk, hadde jeg hatt det bedre da?
Jeg vet rett og slett ikke.
For jeg blir jo dårlig når jeg er i “syden” også.
Lavtrykkene der forstyrrer kroppen min akkurat slik som her hjemme.
Men, jeg vet de sier at det ER bedre i varmere strøk, da det er mer stabilitet.
Så akkurat nå skulle jeg i dette øyeblikk bare pakket kofferten og tatt første fly til HELLAS.
Men neida, når jeg kan komme dit….
Det er opp til korona….
Og selvfølgelig håndteringen av korona – fra deg og meg.
Nå, disse tider, med høsten som har trådd inn, og veret har vært bare baluba, har kroppen slått seg helt vrang.
Jeg får liksom ikke styr og orden på smertene.
Så, nå er det ny prednisolonkur på tapeten.
Har ringt min fastlege og gitt beskjed.
Har også avbestilt min kiropraktor for en stund.
Hos kiropraktoren går det ikke fremover, men er stabilt…
Og av og til føler jeg at kiropraktortimen kanskje trigger betennelsen som herjer i høyre side av kroppen.
Det er trange forhold i skulder….
Prolaps i nakke?
Betennelser mellom høyre skulderblad og det gir smerter opp i hals, øreverk og høyre side hode.
Så går det nedover og helt ned i fotblad.
Ja, dette er liksom hverdagen.
Svimmel er bare fornavnet.
Skal visst på ny MR i løpet av fremtiden en gang….
Dette er hverdagen på godt og vondt.
Hverdagen der jeg går mine turer, hodet opp og føttene ned.
Trening med yoga og spinning i fokus.
Leve med smerte.
Grenser flyttes.
Smile og være glad.
Mestre.
Det viktige er å komme seg opp hver morgen, og komme i bevegelse.
Ikke alltid gå de lengste turene.
Gå det som er greit denne dagen.
Det man lærer, er at grenser kan pushest, men at man roer ned FØR varselklokkene ringer for fullt.
Tar hensyn til kroppens reaksjoner og passer på å få de rolige og stille tidene innimellom.
Værne om seg selv.
Beskytte seg.
Men det er sørens at det skal måtte være slik.
I min beste alder liksom.
Ikke noe annet å gjøre enn å akseptere, lære seg å leve med.
Dette usynlige som man ikke tror på….
Jeg er sikker på at om man kunne SETT smerten, hadde jeg til tider vært glødende.
Trening gir glede og energi.
“Det er bare” å porsjonere ut og prioritere.
Har man en dårlig dag, må man ikke pushe grensene.
Jeg med flere har møtt veggen og tatt i et tak for mye – og vet hvordan det er.
Det er ikke morsomt for å si det slik.
Alle lyder blir som en fiende.
Stillhet er ren medisin.
Finne egen hverdag å stå i – der en mestrer og føler seg betydninngsfull.
Lære seg å leve med revmatisme.
Lære seg å leve med smertene.
Fibromyalgi.
Diagnoser man klarer seg uten, men som er der for å bli.
Man blir ikke frisk, men kan bli friskere.
Leve med!
STÅ DEG VEL DER UTE!
#usynligsyk #fibromyalgi #revmatisme #revmatiker #smerte #minhelse #diagnoser #hverdagenmedfibro #levemedsmerte #smertemestring #glødendesmerte #hverdagenpågodtogvondt
Ingen god hverdag med så mye smerter. Allikevel smiler og stråler du uansett. 🙂❤
Vet ikke om jeg vil ha noen diagnose jeg. Samtidig hadde det gjort ting litt enklere å vite hvorfor.. 😉
Ønsker deg en god dag på tross av, og at været bedrer seg så du får bedre dager også i høst 🙂 God klem ❤
Ja alt blir bedre med været. Ja det er alltid greit å ha en diagnose å forholde seg til tenker jeg. Da VET en hva det er liksom 🙂 God klem til deg og ønsker deg gode dager og at de finner ut NOE under utredning 🙂 klem
Takk for at du satt ord på saken. Jeg har også det slik, men prøver å leve med det:)
Det er ikke enkelt, men man har ikke noe valgt.
Man har ikke noe valg………. eller… man kan enten reise seg og stå i det eller bare legge seg nd og dra dyna over hodet 🙂
Kjenner høsten jeg også, og jeg VET med sikkerhet at jeg hadde vært en helt annen person om jeg bodde i et land der været var mer stabilt enn her. Får jo en bitteliten smakebit av det om sommeren her hjemme viser seg fra sin aller beste side i mer enn tre, fire dager av gangen. Altså aller helst bortimot 30 grader. Sier seg selv at det ikke er hvert år. Men jeg har jo så mange barn og barnebarn at jeg ikke vurderer å flytte på meg en gang. Kan jo ikke flytte fra de som betyr aller mest for meg. God bedring til deg.
Nei ikke sant! Det er herlig med ferie også komme hjem til alt det gode – for jeg er veldig glad i mitt hjem. Borte bra men hjemme best <3 klem
Ja, vi må visst bare leve med den kroppen vi har, ikke stort annet valg 😀 Du er flink å leve med din 🙂
Ja vi har egentlig ikke så mye valg….. 😀 Tusen takk!
Det må være en spesiell hverdag med så mye smerter! Du er en smilende tøff dame utad – jeg beundrer deg! Takk for at du gir så mye innblikk i alt rundt deg! Føler at jeg kjenner deg godt! God klem <3
Tusen takk, Margrethe 🙂 God klem tilbake til deg 🙂
Det er fryktelig slitsomt å gå med kroniske smerter. Jeg merker også væromslag og kjenner innimellom at det gnager her og der. Likevel er jeg nok ikke i nærheten av å ha det slik som du beskriver. Synd at det ikke er noe som gir skikkelig god lindring.💜
Tusen takk! Jeg må egentlig bare være tålmodig, beskytte meg selv så godt det lar seg gjøre, roe ned og ta det derfra. En prednisolonkur tar brodden som regel 🙂
God dag til deg kari – og håper du har det fint 🙂 klem