Det går rundt og rundt…………….
Føler du det slik noen ganger?
Det går hit og dit………
Opp og ned…

Tankene….
Positive og negative – det tar aldri slutt.
Den evige kampen for å holde på oppturene.
Balansen – midt på.
Ikke falle ned – ikke gå for høyt.
Midt på – den slake linen – ikke vibrere.

En evig runddans – en evig balansekunst – en evig ……

Kjenner du på slike tanker ?
Slike tanker som gjør deg motløs.
Jeg tror vi alle har de – mer eller mindre.
Men om du ikke kjenner til det.
Er du heldig da?
Eller bare skjuler du det, at du har de, for innerst inne har du de, tankene, allikevel?

Ingen vil innrømme at de har negative tanker.
Skam.
Å slite psykisk.
Problem med “nervene” – sa de “før i tida”.
Men det er vel så mye mer enn akkurat det.
Det er så sammensatt.
Hendelser fra du er født til du står her og analyserer livet.

Hvordan var din barndom, ungdomstid og inn i det voksnes liv?
Det er der det starter.
Ta tak i det.
Fange opp.
Bare man tør å åpne på lokket.

Å åpne lokket på gløtt kan føre til katastrofer.
Et følelseshelvete man ikke unner noen.
Men det er der man må starte.
Åpne opp, litt etter litt.
Akseptere.
Snakke om.
Sette spørsmål ved.

Det er slik at det starter en eller annen plass.
En hendelse.
Noe som får en til å låse alt.
Fysisk og psykisk “lockdown”
Og det er der det sitter.
Det blir roten til alt det vonde.
Nede i den lockdown-kjelleren.

Så må man være villig til å rote rundt.
Sortere – plukke fra – legge sammen – analysere – eliminere – akseptere – ja……
Prosesser.
Det tar tid, det er slitsomt, det er utmattende og ofte hjerteskjærende vondt.
Men det er det som må til.
Åpne opp – la lokket gli av litt etter litt.
Og så er det slik at det nok kommer i bølger.
Man blir aldri kvitt – men man kan klare leve med det.
Lære seg teknikker for å holde seg oppe.

Å være en som sliter med nedturer, smerter, diagnoser, kronisk lidelse, det er en evighetskamp.
En evighetsmaskin med ON/OFF-knapp.
Man kan trykke på / av – men det forsvinner ikke.
Det ligger der og surrer – i større eller mindre grad.
Nøkkelen er å kontrollere.
Finne en god vei man kan se det positive i.
Mestre.

Alt er ikke svart selv om man har negative tanker.
Det krever bare mer.
En utslitt kropp faller raskt trappene ned……
Så er det hvordan man takler det.
Hvor mange trappetrinn man har falt – og veien opp igjen.
Av og til kan man bestemme hvor det skal stoppe – og andre tider bare raser man ned.
Av og til er det så lite som skal til, og andre tider ser man det ikke før det sier pang.

Vi er forskjellige, og vi takler stress, smerter og vanskeligheter på så forskjellige måter.
Men nøkkelen er å komme seg opp igjen.
Være på den linjen som gjør at man tåler vibreringen.

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

#denmakaløsemanicken  #evighetsmaskin #detgårrundtogrundt #mestring #helse #minhelse #dinhelse #smertemestring #fysiskogpsykiskhelse #psykiskhelse