Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Ensomheten
Så steilt står den der
Nei, steilt er vel feil
Den luter feil vei

Ensomheten
har satt seg i ryggen
Ensomheten har satt seg i nakken
Det slites og drages oppover – nedover
Kreftene bærer,
men orker snart ikke mer

Mengden den øker,
og det setter seg i beina
Ensomheten har tatt bolig
og vil ikke slippe taket
Det sitter i knærne og du klarer ikke bøye deg
Ensomheten har tatt grepet,
og du har sluppet taket

Ensomheten står der
og vil ei slippe taket
Det krangles i ryggen og kjempes i nakken
og nede i beina og oppe i hodet
Det knaker og braker og splintres og kjempes
Ensomheten – oppover og nedover i trappen

Det sitter i hodet, ja det sitter over alt
Du må bare stålsette alt hva du har,
av krefter og vilje og styrke og innsats
Så glipper ensomheten sakte mellom fingrene,
som sanden i et timeglass renner den ut
Det letner i nakke og rygg og i bein
Ensomheten har tatt en annen vei

Ensomheten,
ja, den kommer og går,
og når den kommer,
lar du den bare gå fint forbi
Du åpner opp døra og lar den passere,
viser den vei ut en annen dør,
i etasjen over eller i etasjen under
Ensomheten du ikke vil skal sette bo,
som du ikke vil skal lime seg fast,
du lar den bare gå rett i dass

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
10. februar 2021
repost

#repostminedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt