Â
Â
Â
Hodet er sÄ vidt over kanten
Ăynene skriker etter hjelp
Ingen ser din vei
Du synker, og klarer nesten ikke se kanten lenger
Panikk
Da trÄkker du pÄ noe, drar deg opp mot kanten,
og der,
endelig,
fÄr du tak
Du stÄr plutselig stÞtt med bena, og kjenner fast grunn under deg
Du har hodet over kanten og ser tydeligere
Det er ingen der som ser deg
Men du ser koppen og glasset, stÄr der som alltid
Kaffe og vann, du mÄ ha det
Sakte men sikkert gÄr du gradene oppover
StÞdigere og stÞdigere, med fast grunn helt opp til kanten
SÄ ruller du over kanten, og lander pÄ siden
Latteren kommer som fra en lĂžs kanon
Du klarer ikke stoppe
Du ler sÄ krampen nesten tar deg
Du klarte det, med egen hjelp
Tankene dine tok deg hele veien tilbake til start
Med hodet over kanten, hele kroppen mer i vater, og med latter som sitter lĂžst,
tar du et pust som gÄr helt ned i magen
Du kjenner det, at pusten nÄr bunnen, fÞr den sakte siver ut
Du er tilbake
Kaffen er kald og vannet er lunkent,
men det gjĂžr ingenting
Â
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
31. mars 2025
Â
Â
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Â
Â
Inspirasjon fra bloggeren BforB, en kopp kaffe og et glass vann
Â
<3
<3
sterkt Ă„ lese ,fikk fĂžlelsen av at noen var redd for Ă„ drukne men greidde Ă„ redde seg
Tusen takk for tolkning đ Det er nok i de baner ja…. kan man tenke seg.
<3<3<3