BLÅTIND
OG
KONGSVOLL

 

Men midt i mellom der, ligger det vakre vannet, HUNDELAUPSVATNET 477 moh
– og dit men ikke lenger, vart turen i går.
Blåtind og Kongsvoll må vente til en annen gang.
Nesten i mål – men det er ok det også av og til – det er noe med det å “snu i tide..”
Kanskje ut på høsten.

Det er dette med å strekke strikken lengre enn langt… sette seg hårete mål – belastningen det gir for føtter og rygg…. Det går… og la gå.. det er jo helt fantastisk å være ute – mestre og oppleve alt dette vakre i naturen.
Det å kjempe litt, jeg liker det.
Kjenne at jeg bruker kroppen – og få den betalingen på “toppen” – det gir en spesiell følelse som nesten ikke kan beskrives.

I starten av turen er det mye myr… og med alt regnet som har vært siste måne så kan man kanskje tenke seg hvordan DET scenariet var…

Her kommer bildene fra gårsdagens mestring:

 

Prøve hoppe fra stein til stein….

Kan du se det lure ansiktet?

 

Pauser må til – det svettes i varmen 😅🐕

 

Vakker utsikt utover Ringstaddalen

 

Utsikt ned til Haddal og fremover Ringstaddalen

 

Enda et lurt ansikt?

 

Så er vi oppe ved Hundelaupsvatnet!

 

Wow for en fantastisk formiddag og tur –
selv om jeg har returen i bakhodet – vått deplete og glatt… Men enn så lenge… vi er midt mellom to topper – og stanser her – nyter litt medbrakt frukt og godbiter  – pluss stillheten og den vakre naturen  💚

 

Og enda et ansikt?

 

Så er vi på returen…

 

Takknemlig og lykkelig!

 

 

Og selvfølgelig måtte det ende slik… slitne på returen og mye stein og myr og glatte å forholde seg til… Men vel verdt det – og Leia måtte rett og slett ut i elva og få av en del gjørme før vi satte oss i bilen og kjørte hjemover 🤸‍♀️

 

#hundelaupsvatnet