Ut på tur-aldri sur 😊
Til Hasundhornet – for det var DEN turen jeg kunne klare…

Mange spreke syklister – og det krever sitt selv om det er en el-sykkel

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Så er vi oppe
Og det er så vakkert
Den utsikten man får fra Hasundhornet er bare lekker
Det er en fantastisk belønning i seg selv
Og mestringen i å komme opp!

Sett foten ut på tuppen da!
Stå der – det klarer du – ja du klarer det – jeg hører han sier det, men skjelven tar meg og jeg må sette meg ned
Høydeskrekken tar meg – så akkurat slik er jeg ikke SÅ tøff nei

Yohoooo 🤸‍♀️

Gi meg handa di…
Den er god å ha, den trygge handa 🙂

Gje meg handa di, ven,
når det kveldar,
det blir mørkt og me treng
ei hand.
La dei ljose og venlege
tankar
fylgje oss inn i draumars
land.
Lat varmen frå ein som er
glad i deg
tenne stjerner i mørkaste
natt.
Gje meg handa di, ven,
når det kveldar,
det blir mørkt og me treng
ei hand.
Varme tankar og hender
som trøystar
er som sol over frosen
jord.
Kjenne varmen frå ein
som er nær deg
gjev langt meire enn store
ord!
Lat varmen frå ein som er
glad i deg
tenne stjerner i mørkaste
natt!
Gje meg handa di, ven,
når det kveldar,
det blir mørkt og me treng
ei hand

«Gje meg handa di, ven» er en vise som Sondre Bratland ga ut i 1988 på et album med voggeviser. Teksten er ny og melodien er den irske folkesangen «Down by the Salley Gardens» med opphav på 1600-tallet.
kopiert fra nettet

Mr C er tøff – og ingen høydeskrekk der nei…

En fin formiddagstur

Og på ettermiddagen var det å gjøre seg klar til kveldsmesse i kirka
Koret mitt er invitert for å synge tre sanger
Vår siste konsert
Veldig rart og faktisk emosjonelt å stå der og synge en av tidenes sanger vi har hatt og som har fulgt oss; “noyana – til vi sees”

Så det blei kjolesøndag på meg også – zoeticworld

Og til slutt… dette minnet kom opp på mobilen

Og sånn går no dagane og åra…..