hadde dette diktet 14.07.2019
Livets seilas gjennom storm og stille.
Hvor endte din ferd, hvor var det du ville?
Hvor festet ditt anker og bånd ble tvinnet?
Fant du din fred i hjerte og sinnet?
Livets seilas, så ulikt for alle.
Noen står oppreist og andre vil falle.
Livets seilas, du MÅ kaste loss.
Hvor ferden den ender, vet ingen av oss.
dedicat
14.07.19
~¨~¨~¨~¨~¨~¨~¨~¨~¨~¨~¨~¨~¨
Og her er MITT svar til dette diktet – ja – for jeg blir inspirert når jeg minst venter det – av denne karen fra nord 😀
Og da poppet det opp litt svartmala seilas her 🙂
Livets seilas, ditt anker tok tak.
Du endte ei der, hvor mye du enn ville.
Der du festet ditt anker, blei det aldri helt stille.
Du fant aldri fred, en uro i hjertet.
Livets seilas, det urolige hav.
I storm og i stille – og hjertet løp ville.
Livets seilas, ditt anker glapp taket.
Det urolige hav – stormen og hjertet – ankeret – dreggen – den svartmalte veggen.
mette josteinsdatter kvalsvik
14.07.19
#minedikt #etdiktomdagen #minedikt-etdiktomdagen #svartmalteveggen #livetsseilas #gjennomstormogstille #kasteloss #hjertetløpville #dittankerglapptaket #deturoligehav
Tusen takk snille du som tar så flott vare på ord <3 klem fra meg 🙂
<3 klem tilbake til deg!
Så flinke dere er:)
Helt utrolig!
<3 tusen takk!
dere er begge to utrolig flinke å lage dikt da
Tusen takk 🙂
To vakre og så vidt forskjellige dikt! Får meg til å tenke……… gode klemmer <3
<3 klem tilbake til deg