I godt lag med Marita og Jack pluss hundane Lexi og Leia.
Sjølv om ikkje Leia ville bli venn med Lexi – så gjekk det jo heilt fint 😀
Berre lekkert! Og i sekkane bar vi på godsaker for 17. mai lunsj i fjellheimen.
Hmmmm sau i vegen!
Men ikkje noko problem om man møter sau, for dei er passe skeptiske til både hund og mennesker.
Stor-joen ligger ganske nærme stien, og det var vel Leia som skremte den til å flyge avstad….. Jaja, fekk no eit bilde allikevel.
#sjølfie
Å gå i fjellet med bunad, dress og slips, er ikkje kvardags akkurat, men på 17.mai er det heilt innafor, meinar iallefall eg. Og i dag vart vi godt fotograferte av turistar, kan man godt seie. Artig det!
Og for eit strålande vær på denne dagen vår 🙂
Sjølv om skodda låg og trykte ute i havet, varma sola på Runde, og vi storkosa oss.
Planen var at lunsjen skulle inntakast på Runde fyr, men der låg skodda så tett, at vi valgte snu og gå tilbake til Lundeura og nyte medbrakt mat og drikke, der.
Eg falt pladask for bunaden til Marita. Akkurat passe lengde på den lekre bunaden, synes eg.
Kan det bli bedre???
Så ruslar vi heimover.
Og det kom eit lite tilsig av meir skodde då vi kom opp fra varmen i Lundeura.
Stakk innom Inguna og Knut Asle på returen også, og tok ein kaffe og is.
Hvor hen du går i li og fjell, en vinterdag en sommerkveld ved fjord og fossevell. Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær. Møter du landet i trefarget drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.
Og det gir meg smerter i kroppen, og hodepine…………… Det er ikke noe morsomt akkurat, men det er ikke så mye å gjøre med; bare holde ut!
Men pytsan 😀
Må ut på tur uansett, og i dag tok hund og menneske turen til Muletua 🙂
T-shirt vær i dag!
Men på en måte en tur med mye smerte, slik tannverk-smerte som tapper en for energi……… For skodde og nordavind er slettes ikke vær for en med fibromyalgi…………
Men vi kom oss både opp og ned i dag – dog litt lite entusiasme pga hodepinen.
Men så får man allikevel mere entusiasme når man kommer ned og ser alle de herlige fargene.
Ein fin fin tur i lysløypa, som ga oss gode 3 kilometer.
I dag tok vi altså turen til Leikongsætra for å gå i lysløypa der. Vi annonserte som vanleg på sida vår, og avtalte kven som skulle køyre – oppmøte Statoil eller etter avtale.
Og vi vart ein flott gjeng på tur:-)
Og avslutter turen med å tøye ut litt 🙂
Tusen takk for turen, damer!
Veldig kjekt – og inn hit skal vi fleire gonga, og då gå større runde og ha med mat og drikke 😀
Bjørg Myrvågnes kan opplyse om at ein kan gå tur der i ca 90 minutter – og det må prøvast ein gong.
Og i begynnelsen hørtes det ut som hundre måser skeit på taket samtidig.
Deretter var det som om det var en jern-reim som blei dradd frem og tilbake i bunnen av maskina.
Er det mulig, tenker jeg?
Først FIRE nye sommerdekk som kostet i hau og donger………….. Dog helt nødvendig utlegg!
Så rare lyder fra bilen og muligens motor-havari……….
Så gressklipperen som nesten gjekk av med et brak, men var reparerbar:-D
Og nå…………..vaskemaskina…………..
Det bråka så fælt at jeg holdt pusten……
Resonnere meg frem til muligens årsaker?
Åpner filteret nede på sida, da jeg vet at jeg skal gjøre det av og til for å sjekke om det ligger ting og tang der………….. tømme for rusk og rask liksom…..og vet det er lenge siden jeg gjorde det, og ut ramler en liten mynt. Hvor har den ligget ?
En mynt til besvær…………?
Er det mynten som har vært årsaken til svettetokter og at tusenlapper nesten har dradd sin vei før jeg har pustet ut inhaleringen?
Ser iallefall ut til at den har ligget en stund i maskinen, kanskje………..
Jeg lukker filteret, tar ut klærne som er vasket og går stilt ut.
Bestemmer meg for ikke å bruke vaskemaskinen på noen dager.
Må roe ned før tusenlappene flyr igjen.
Så er det på tide med den store testen.
Og i skrivende stund holder jeg nesten pusten, for maskina den går sin gang i kjelleren, og det kommer foreløpig INGEN klunkende og ødeleggende lyder.
Var det denne lille mynten som forårsaket en hel “sesong” med økt stressnivå i mennesket, og gjorde at økonomien falt i grus, liksom?
Ja, sånn er det med den saken.
Det er slik at ei høne blir ofte til “hundre og ei høns” 🙂
Foreløpig er det rolige svingninger i kjelleren, og tusenlappene har tatt pause, enn så lenge 🙂
Det var godt å ta pause fra kles-vasken for å oppdage at dagene jeg har brukt til å grue meg for prøvekjøring og evt nytt kjøp, var ubegrunnet hele veien.
Men det var ingen som visste det da!
😀
Sånn er det………. jeg er flink til å lage meg tankestress og tankekjør som er ubegrunnet, når man blir etterpåklok.
Ja ikke sant; ETTERPÅKLOKSKAP er kjekt det!
Da skal jeg i kjelleren og hente opp nyvaskede klær og henge ut i den friske vår-luften 🙂