En morgen som mange andre. God og lun ro. Så viktig. Den gode starten på dagen her i huset.
Så skiftes tempoet i radioen og JUMP – en 80tals sang kommer susende.
Og da JUMPER vi.
Ut på første morgenturen!
Meg og hunden Leia.
FREDAG DEN 13!!!
Tror du på ulykke ved denne dagen? ER DU OVERTROISK?
UT PÅ TUR ALDRI SUR
Tar av i Mulevikvegen og går inn i en liten skog
Jadda, så tråkker jeg ned i en dyp hule med gjørme selvfølgelig. Men, gode sko gjør at jeg ikke ble våt på høgre foten
Det er bare så fantastiske farger og vekster ute Høsten er bare vakker for meg <3
Så runder vi hjørnet og kommer hit. Et gammelt fjøs som ingen bryr seg om lenger. Men jeg liker å gå her sommer, høst, vinter og vår, for å fotografere de forskjellige fargene – og vårfjøset
Det kan ikke sees fra veien og man må VITE at det ligger her. Jeg vet det
Så rusler vi videre. Det er bare hjorten som går her…. Så det er mosete og dypt fra steg til steg. Men Leia klarer seg fint hun.
Vi må opp på denne steingarden og over, for å komme ned på rett side – tilbake på veien. For jeg orker ikke gå tilbake samme veien. Det var så innmari igjenngrodd der. Så – løfte opp hunden først og klatre selv etterpå. Veldig glatt på steinene. Ja, i og med jeg hadde tråkket gjennom for litt siden, lå fredag den 13 og spøkte langt fremme i hodet………. Ikke skli og falle ned……..
Men vi er klatreeksperter – så det gjekk så fint så
Enda en tur er over – og jeg sitter igjen og lytter til P1 møre og romsdal. DAB-radio er kjekt å ha. Musikk og nyheter om en annen.
Og Leia ligger under bordet. Ferdig med en tyggepinne hun har fått.
Nå skal jeg og møte en venninne og ta en kopp kaffe.
Det har regnet i ett sett siden i går ettermiddag. Virkelig regnet godt, og fortsatt regnet det godt til like før vi startet turen. Så var det liksom som det bare roet ned og klarnet opp.
Men for sikkerhets skyld – regnklær!
Flotte Leia. Her regner det fortsatt men sola er på vei frem.
Høstfarge
Se på dette huset da Full høst der i gården
Og det er spindel…………….. Et nett her og et nett der…….. Fanget?
Dråper etter regn.
Noe gammelt……….
Golleneset fyr
Det er fint med skjellsand.
Hun poserer hun da
Så er vi på vei tilbake, og går i bygda og hjem.
Og her er noe fanget i nettet. Jeg har rett og slett vært dårlig pga bildene her. Grøss……….. Det er det ekleste jeg vet, og jeg har panikk for edderkopper. En av mine fobier…….. Og denne er stor – større enn høydeskrekken nesten Ja, fobien…
Blader meg fort forbi her, for kjenner kvalmen kommer……..
Og her blei det så mye kosligere igjen med en gang Det blei skikkelig fint på formiddagen
Godt å komme i gang med en tur ute.
Så rusler vi hjemover – igjennom bygda og til Mulevikvegen.
Og en tur rundt i bygda. Moderen er fortsatt på sykehus, og jeg må innom og se til katten, Simba. Så er vi i farta.
Han som har klippet plenen hos moderen, var visst ferdig med sesongen tidlig i september… Så gresset har vært høyt lenge der i gården. Vi har egentlig ignorert det litt og tenkt at det får bare være. Vi har liksom nok med vårt, alle som en. Men i dag klarte jeg ikke se på det mere.
Så på vei ned mot huset, fikk jeg for meg at jeg skulle klippe plenen. Da blir moderen så glad. Hagen var pappa sitt hjerte, og det er så trist når vi bare står og ser på at det forfaller.
Og god tid hadde eg fordi det er så mykje flotte fargar ute og eg ville stoppe her og der og kanskje få tatt nåkre fargesprakande bilde Meg i eit nøtteskal det………
Og eg stoppa mange gongar på veg mot Eiksundtunnellen. Og i det eg tenker at nei….kom deg igjennom tunnellen no, så dukka EIKÅ-skiltet opp og eg tok av til venstre og parkerte på parkeringsplassen der. Ja, eg skulle rusle litt rundt og ta bilder, for eg var ikkje kledd for langtur. Ikkje hverken dei beste sko eller kle som passa seg for ein lang tur. Fortsatt god tid…….
Men…… det eg trudde skulle bli ei runde, vart ein tur fram og tilbake. Men…. det spelar inga rolle…..for dette var ein knallflott tur og god vei å gå på
Koser meg innover veien her Det er opplett og fint – og fargerikt. Jauda,….. kledde for meir ein byatur enn trimtur…….. Men kan ikkje snu no, for det er så fint, og tenkjer at eg kommer rundt og tilbake til utgangspunktet etter kvart. Det er eit hjerte i stammen – om du kan sjå det
Fortsatt er eg sikker på at eg går ei runde. Eg har allereide gått langt
Artig denne Det ligg ei bok i den som man kan skrive seg i. Eg gjorde ikkje det i dag…………..
Men no begynner eg å forstå at eg kanskje må gå same vegen tilbake…….. Eg har kommet til ein plass der det er litt bilar, hytter og nybygg under oppføring.
Men eg går galant forbi dei som ser opp……… Ja… for eg veit no kvar eg er på veg hen…. Kan iallefall late som……….
Og her er det ingen veg tilbake………. eller det er jo det, for her kjem eg ikkje lengre, og må snu og gå same vegen tilbake.
Snur om ………
Og går i eit mykje større tempo tilbake……….. For såg egentlig ikkje på klokka da eg starta gå… Og eit stykke har eg gått ja.. Men, går på…. og selvfølgelig begynner det å småregne Har jo ullskjerf, skinnjakke, finere bukse og lettere sko. Ja……… Men fotografere må eg uansett regn eller ikkje.
Så treffer eg på ein kar som er godt kledd for slike turer. Hehehe føler meg litt slik dum her eg går med ullskjerf på en halv åtte og skinnjakke og slikt…….. Men seier hei og forklarar egentlig berre at eg trudde det gjekk an å gå rundt
Svaret til karen er: “Nei, TRU det kan ein gjere i bedehuset. Det går nok ikkje an å gå rundt, da må ein ha skikkelige vanntette sko og tau med :-D” Hehehe
Men einige om at dette er flott natur, ja det er vi.
Ullsjalet er kasta og svetten renn hehehehe Gode gamle ecco-sko!
Kan du sjå at dette kunne ligna på ein hjort?! hehehe iallefall ser EG det
Da eg var like ved parkeringa og bilen, stoppa to bilar ved ein bom. Dei måtte låse opp bommen for å komme igjennom, og dei hilste på meg og enda ein gong måtte eg liksom forklare ka eg gjorde der og kva eg trudde
Hehehe dei flira litt ja, og sa at det er no fint å gå uansett då. Og neste gong måtte eg gå til venstre og ned til gamle fergekaia. Ikkje rett så langt som den eg nett hadde gått, men flott allikevel.
Det måtte bli en liten fjelltur med Leia. Man kan ikke sitte inne i slikt ver – det må nytes!
BARMEN blei toppen vi gjekk til i dag.
Vi går opp en annen sti. Mot skogen og opp på hovedsti, over hovedstien og rett mot Barmen. Oppover! Jeg kjenner at det er tung………….. Sliter litt med motivasjonen og beina er litt tunge… Men så går det seg til. Det er så vakkert at jeg glemmer at det er tungt. Og det var så herlig å komme opp på Barmen
Her er bilder fra dagens tur:
Det blomstrer fortsatt ute – selv om det nå er kaldere om natta
Litt drikke må til underveis
Leia med bygda i bakgrunnen
Utsikt over Mulevika og Skorpa
Høstfarger og hund
Jeg elsker alle disse fargene i fjellet
HAUST
Utsikt fra Barmen og rett til Muletua som er tuppen av fjellet
Så utsikt innover mot kvitdekte sunnmørsalper
Så er vi nede fra fjellet og rusler hjemover. Glade og fornøyde over at vi tok turen
LIVET ER HER OG NÅ 
