Pinni Konglefrø er ute og rusler for seg selv
Tankene fyker fra det ene til det andre
Det nærmer seg vinter, er en tanke
Heldigvis er hulen varm og god – for i hulen har hun vært en vinter før
Og mye bær har blitt sanket!

I egne tanker står hun plutselig ansikt til ansikt med to andre som er ute på tur

Hei!
To fremmede på farten, sier Pinni, forsiktig

Ja, og du er en fremmed på farten, sier de to

De ser på hverandre

Jeg bor her langs stien, sier Pinni Konglefrø

Åh gjør du, sier de to andre i kor

Det er så fint her, og vi har ikke gått så mye på disse kanter av elva, før
Vi er på let etter et sted å bo…
vi har mistet huset vårt, og er usikre på hva vi skal gjøre

De forteller at de bodde på andre siden av elva, og trivdes så godt, men da det var så stor elv for en tid tilbake, mistet de alt
De har bodd hos venner og kjente der, men nå føler de at de ikke kan det lenger, og det nærmer seg vinter

Kanskje det er noe på disse kanter, lurer de på,
og sier det litt slik stille

Pinni kommer på at hun falt over en hule for litt siden, og nevner denne for de
De kunne ta en titt på den, om de ville, og Pinni kunne vise veien dit

De blir superglade

Åh for en flaks at vi traff deg i dag, sier de to, og hopper opp og ned av glede og spenning

Kan vi se på den med en gang?

Og det gjorde de
Og, vet du hva?
De to flyttet inn der og da

Så nå er de ennå flere ved rotarystien
En hel liten landsby har det blitt