Vi kjemper alle våre kamper, på et tidspunkt
Står midt i det, og føler synkemyra brer seg utover
Å ikke rekke land på noen kanter, og bare står i stampe
Å være medmenneske, se og bli sett
Lytte, gi et smil eller sende en liten hilsen, en hjelpende hånd
Det gjør at synkemyra krymper inn, og land er mer tilgjengelig, plutselig
Du og jeg kan gjøre noe, gjøre en forskjell,
om det så er “bare” et smil
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. september 2023
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
6 kommentarer
et godt dikt,ha en fin dag
Takk for det, og i like så til deg.
Smiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiil!!! Fint
Klemsiklem:)
hihihi SMIIIIIIL tilbake til deg
Så vakkert! Og det er sant – en bør iallfall spandere et smil! Og noen gode ord kanskje…..! Er man på synkestadiet er det ikke så mye som skal til for at dagen blir litt lysere! <3 klem
Ikke sant!!! SMIIIIIL klems