Vi kjemper alle våre kamper, på et tidspunkt
Står midt i det, og føler synkemyra brer seg utover
Å ikke rekke land på noen kanter, og bare står i stampe
Å være medmenneske, se og bli sett
Lytte, gi et smil eller sende en liten hilsen, en hjelpende hånd
Det gjør at synkemyra krymper inn, og land er mer tilgjengelig, plutselig
Du og jeg kan gjøre noe, gjøre en forskjell,
om det så er “bare” et smil

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. september 2023

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt