hjelpetrengende

 

 

 

MYSTERIET DEG

 

Av eit lite frø vert du til.
Du formes som ein start i mammas mage.
Ein dag, ja dĂĽ er du klar, og du kjem ut, til ei heilt ny verden.

Hjelpetrengande til alt, du er.
Eit lite barn av kjÌrleik her.
I vüre armer du ligger trygt og din reise har nü begynt.

Eit lite knøtt som vokser til, lÌrer fort og stoler blindt.
Ja, stoler blindt pĂĽ oss som vaksne.
Vi, lĂŚremeistere og trygge klippe.

Du ser pĂĽ oss med forventningsglede.
Alt du lĂŚrer, alt du klarar og alt du tek inn gjennom barnesinn.
Ei lita barnehĂĽnd i trygge hender.

Eit lite barnesinn, fullt av inntrykk.
LĂŚrer om alt som er rett og galt.
Og tar sjangser i denne verden.

Eit lite mysterie har sĂĽ blitt vaksent.
Har lÌrt av dei som var vaksne først.
Dei kommer etter med ĂĽpne auge, og vi vikar plassen, det er deres tur.

Dei smĂĽe mysterier, slik vi ein gong var.
No er dei vaksne og fulle av lĂŚrdom.
Sü stür du der med eit lite knøtt og ser i augene til eit nytt mysterie.

Ei lita hand.
Alt lĂŚres pĂĽ nytt.
Eit lite mysterie skal fĂĽ del i verden.
Som alle før oss og alle etter oss, som meg og deg, vi er smü mysterier.

 

 

 

 

mettekvalsvik
(01.11.16)

 

 

 

 

#minedikt #blogg #dikt #mysterier #lørdag 

 

12 kommentarer

Siste innlegg