AT DU –
At du lo høgt av glede
da regnet kom,
og den første dropen
fall sĂĄ forunderleg
tung og varm
og lĂĄg pĂĄ
ditt kinn
eit sekund eller to –
at vinden
som vrengde lauvet
sĂĄ brĂĄtt opp kring
stamma pĂĄ treet
sende ei bølgje av lykke
og frost gjennom alt mitt blod –
at dette
som ingenting
var
enno kan følgje meg
alle stad,
slik at det kjennest
som ingenting har hendt
med meg
sidan da –
berre fordi vi var saman?
Halldis Moren Vesaas
#renpoesi #haldismorenvesaas #blogg #saman #atdu #poesi #ellenwisløff
10 kommentarer
Vakkert dikt og vakkert bildet! ha en god dag!
Et flott dikt av ei dyktig dame =)
Vakkert <3 Klem <3
Dette var et fint dikt! Og nydelig bilde du har funnet til teksten
margarites: Glad du liker <3 Tusen takk!
frodith:
Helene: Enig
dvergpinschere i mitt hjerte:
God kveld til deg!
Å så vakkert! …. <3
Margrethe: <3