FJELLTUR TIL RJÅHORNET STOREVARDEN OG NERLANDSHORNET
Opp fra kvalsvika
– med verdens herligste turvenn
– selv om Leia er noe for seg selv.
Hun er iallefall et helt supert turfølge – og hund og menneske forstår hverandre.
En herlig tur – sol for det meste, med kald vind på toppene – litt floger mot slutte på nedstigning når det blei varmt igjen – i lune områder – og bare helt lekkert.
Det er så godt å kunne mestre en tur på 4 timer 🙂
Og ja, sliten blir man jo,
men det er jo også meningen nesten det,
å bli litt sliten etter mange kilometer.
Denne steinen er et merke for meg hvor jeg vet jeg skal ta av mot høyre når jeg skal gå til Rjåhornet før Storevarden. Og i dag tok vi av her.
Vi skal til tuppen av dette fjellet i enden der.
Framme!!
RJÅHORNET
Litt mat må både menneske og hund ha 😀
Så rusler vi fra Rjåhornet og mot Storevarden som ligger litt til venstre i bildet 🙂
Helt på motsatt side i enden der har vi vært – Rjåhornet.
Storevarden neste 😀
STOREVARDEN
Utsikt mot #Fosnavåg midt i bildet. Sunnmørsalpane i bakgrunnen.
Og vi har startet på veien mot Nerlandshornet.
NERLANDSHORNET
Og da er det bare nedstigningen igjen, mot kvalsvika.
Ja, så vart det en del skritt og kilometer i dag 😀
Pinne nr 6 og 104 masker.
Fri fantasi i mønster .
Rett og slett egenprodusert fra første maske.
Strikket to like deler som måler nesten 80-90 cm
Syr sammen og setter faks på.
Skal dampe bittelitt over og så er den leveringsklar.
Ja av og til må man være barnevakt – og det er ikke noe jeg ser på som uønskelig.
Jeg er glad for å kunne stille opp av og til 😀
Så da blei det tur på meg og Jakob og Leia, til Golleneset fyr.
Og han er jo så glad i å klatre blitt, at jeg måtte bruke slik streng stemme til slutt, fordi jeg blei redd han skulle skade seg 🙂
Og hunden oppførte seg eksemplarisk og vi hadde en flott stund ute i naturen.
Ja når det er lenge siden man har hatt småe barneføtter løpende rundt selv, så blir en litt mere forsiktig og redd noe skal skje 🙂
Vi fikk en flott tur på formiddagen i dag.
Er flink til å lære triks og er veldig aktiv. Men hun passer på sitt i større grad enn jeg setter pris på.
Jeg har sett mye “ulvetenner” hos denne hunden, i forhold til den jeg hadde før.
Jeg er aldri helt sikker på hvor jeg har hunden hen, humørmessigt. Og det er travelt.
Og på en måte har hun bestemt seg for at sønnen til min eldste gutt`s kjæreste ikke er familie.
Leia er på vakt hele tiden.
Og jeg føler en stor utrygghet og vet ikke egentlig hva hun kan finne på.
Dette gjelder territorie-dominans – vokter sine leker og tyggepinner og …………….. Jeg blir trist når jeg tenker på det, men det er en mulighet for at jeg kanskje må omplassere denne flotte hunden.
Hun er for stor grad vokter, dominant og territorial – etter min mening.
Familien som passer Leia når jeg er på turer, har også merket seg dette. Leia elsker denne familien, og passer på de med alt hun har.
Men hun liker ikke andre barn som kommer dit på besøk. Jeg vet ikke. Har prøvd å lese litt om aggressiv-dominans hos hunder.
Leia får rett og slett en hanekam over hele ryggen…………… håret reiser seg fra haletippen til nakken når hun blir aggressiv dominerende og voktende.
Er det noen som kjenner igjen slike tegn?
Leia har en “søster” nærme Ålesund – og eieren der sier at hun tror de kan være blanding av noe – at de ikke er direkte shetlandsheep-reinraset……… for de er hakket større enn shetlandsheep egentlig er.
Jeg vet ikke.
Jeg har en våken, skarp, flink, rask og intelligent hund som jeg blir usikker på i barns nærvær.
Og det er ikke greit.
