tankespinn inn i dagen….lykkeendorfinane – dokke er heilt rå

 

God morgen Norge!

Når det buttar imot er det lettast å snu
Men snur du?
Nei du stangar imot, trossar motbakkane, hindringane som seier stopp, og går på
Er det noko poeng i det, å trosse alt ditta, spør du?
Mykje betre å snu mens leiken er god, meinar du
Det kan hende det, at det er like greit
Men, all motgangen, alle hindringane, blod, svette og tårer, gjer at den spesielle
følelsen du oppnår ved målet, sprer seg som ild gjennom kroppen, og lykkeendorfinane eksploderar
Dansar av lykke i alle fibrar – ja nesten då….
Sjølvsagt kjem slitenheita sigande
Også smerta kjem sigande, når jubelen har lagt seg litt
Men det er så verdt det
Er det ikkje vel?
Kanskje tenkjer du annerledes dagen derpå når stivheita og stølheita og alt anna meldar seg, men la gå
Meistringa har vore voldsom
Den har du kjempa fram på eiga hand

Så, opp i alt, kjenner du på motivasjon – vilja til å klare – slik som andre – og motivasjon frå andre er heilt klart stor innverknad på framdrifta i ein tur
Så tusen takk til alle som motiverar!
I det siste har eg vorte motivert av bl.a. bloggaren Fruensvilje og Friluftsheidi – pluss bloggeren Frodith og Skogfruen og bloggeren Solliv og Utifriluft og mange flere
Eg nevner nåkre, berre fordi  🙂
Og fordi dei går på og står på!
Motivasjon er viktig!

Mange andre motiverar også – det er heilt sikkert!

mammapåhjul

du er helt rå!

Eigentleg; dokke er RÅ alle saman!
Og no blei det slik, nokon nevnt og nokon glemt?

NIX!

Eg ville berre i dag framheve nåkre av dokke!

Eg er innom mange bloggar dagleg, og legger igjen spor ganske så ofte – og til dokke alle:
dokke er heilt rå!

Jepsipepsi!

 

 

De såkalte lykkehormonene er våre beste allierte for velvære og mental helse.
Å forstå dette universet av hormoner, som dopamin eller serotonin, vil også hjelpe oss å bli bedre kjent med oss selv.
De såkalte lykkehormonene er drivkraften bak hverdagen vår.

1. Endorfiner:
Naturens beste smertestillende midler

Ordet endorfin kommer fra foreningen av to termer:
Endogen, som betyr fra innsiden av kroppen, og morfin, som er et opioid smertestillende middel. Funksjonen er ingen ringere enn å lindre smerte, lindre virkningen av lidelse og gi oss følelser av velvære når vi utfører atferd som hjernen tolker etter behov.

Endorfiner er en stor gruppe peptider produsert av sentralnervesystemet og hypofysen.
De er knyttet til de naturlige belønningskretsene.
Dette betyr at hjernen frigjør dem når vi utfører biologisk viktige oppgaver som å spise, drikke, trene, samhandle, sex, osv.

Det er mange måter å stimulere produksjonen av dette hormonet på.
Som vi har påpekt, avhenger produksjonen av å utføre aktiviteter og oppgaver som hjernen tolker som positive.

Dette er noen eksempler:

Gå en tur hver dag
Høre på musikk
Danse
Lære nye ting
Snakke og dele øyeblikk med venner
Omfavne våre kjære
Spise sjokolade

2. De såkalte lykkehormonene:
Serotonin, formidleren av velvære

Serotonin er et hormon som i tillegg til å produseres i hjernen, er utbredt i fordøyelsessystemet.
Den er syntetisert fra transformasjonen av aminosyren tryptofan,
og den fungerer som noe mer enn en enkel neurotransmitter av lykke.

I tillegg til å fremme humør eller øke trivselen, har den også viktige funksjoner som å øke appetitten.
Dette kjemikalet er også ansvarlig for å stimulere delene av hjernen som styrer søvn og våkenhet.
Dette hormonet, som fungerer som en nevrotransmitter, er viktig for å redusere mekanismene for angst og depresjon.
Det stimulerer libido, og takket være serotonin liker vi også sex.

Blant alle lykkehormonene er dette det mest kjente. Men er det noen måte å produsere det på?
Vel, vi kan øke produksjonen ved å konsumere mat rik på tryptofan.
Denne essensielle aminosyren er forløperen til serotonin,
og vi kan finne den i følgende matvarer:

Mørk sjokolade
Havregryn
Solsikkefrø
Laks
Egg
Kikerter

3. De såkalte lykkehormonene:
Dopamin, forsterkeren av motivasjon

Dopamin spiller en avgjørende rolle i oppgaver knyttet til motivasjon og belønning.
Dette molekylet er avgjørende for oppførselen vår,
så et underskudd eller overproduksjon av denne nevrokjemiske komponenten kan påvirke oss på mange måter.
For eksempel forårsaker schizofreni en overdreven frigjøring av dopamin.

La oss se noen flere fordeler:

For det første er hovedfunksjonen å aktivere følelsen av forventningsglede.
Med andre ord å føle seg motivert for noe bare ved å tenke på hva det målet kan tilby oss.
Det induserer vår beslutningstaking og fremmer læring, hukommelse osv.
Det oppmuntrer nysgjerrighet og egenmotivasjon, så vel som kreativitet.

Eksperter forteller oss at omtrent 50 prosent av all dopamin i kroppen produseres i tarmen.
En måte å sikre den riktige produksjonen vil være å passe på tarmmikrobiom.

4. Oksytocin

Et av de mest kjente lykkehormonene er oksytocin.
Vi forbinder det nesten alltid med områder som kjærlighet, hengivenhet,
seksualitet, behovet for omsorg og foreldres oppførsel. Imidlertid har det mange flere funksjoner,
alle relatert til sosial atferd som empati, generøsitet og hensyn.

Dette hormonet som er så viktig hos mennesker, produseres i hypothalamus og skilles ut fra hypofysen.
Mange kaller det menneskehetens molekyl, og det er virkelig et av de mest fascinerende biologiske elementene.

Kroppen vår frigjør oksytocin gjennom veldig enkle og hverdagslige situasjoner,
som kjærtegn, klemmer, lytting til andre, meditasjon og også trening.

Avslutningsvis er lykkehormoner utvilsomt et annet eksempel
på den fascinerende og perfekte biologiske harmonien som definerer en stor del av levende vesener.
Å forstå dette lille universet lar oss bli mer bevisste på hvorfor vi er slik vi er.

kopiert fra nett

 

 

DAGENS BLOGGER
i skrivende stund:

 

Plass nr. 33 = Veralynn

Plass nr. 54 = Torhammero

Plass nr. 83 = Epilepsi2509

 

 

Tilbakeblikk til samme dato åra før:

 

20. februar 2016 – tilfeldigheter – Kåre Kvalsvik 

20. februar 2017 – ordtak/sitat – smil

20. februar 2018 – vafler – oppskrift
Natheless fir oss fargekode – brun

20. februar 2019 – utetid – Gollenes og Okla med hunden Leia

20. februar 2020 – våren kommer – kanskje – tankespinn om været

20. februar 2021 – universet

20. februar 2022 – som du – mine dikt

20. februar 2023 – ulykke
Motivasjon – utetid og Kari Engesvik

20. februar 2024 – klemme tre – moderjord – sammen med Mette

 

 

Om du høyrer meg, moder jord –
naturens velde.
Så gi styrke til alle dei som måtte trenge det.
Send ut av din styrke,
og gi energi, lys, varme og håp.
Moder jord – det store univers – 
send bare litt av dine krefter 
til nokon eg veit trenger det.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
02.11.19

 

Lag deg ein fin fin onsdag –
nei forresten –
lykka er akkurat nå at det ikkje er onsdag lenger,
men ein  ny dag,
nemlig TORSDAG!

 

Stå deg vel der du er

 

din vei

 

 

 

lys
la det skinne
lyse opp din dag og din vei
lette ditt hjerte og lette ditt sinn
la det skinne
om det slukner
da tenner du det på nytt
om det blafrer i vinden gjør det ingenting
det er liv
det er lys
du er her

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. november 2024

 

 

Diktet vokste frem fra denne turen og jeg ville dele det igjen

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

mer enn titusen

Skafjellet
er høgste punktet på fjellryggen som strekker se frå Osnesdalen til Brandal.
Kortaste vegen er å fylge skogsvegen frå Bjåstad.
Særs godt utsyn har du mot Hareidsdalen og Snipsøyrdalen
kopiert fra nettet

 

🚶‍♀️

Lite visste jeg at jeg skulle nå toppen i dag
Ønsket var å gå skogsveien opp til platået der vannet renner – ta en pause der, og snu
Men det gikk ikke slik
Nysgjerrigheten tok overhånd, og når jeg var sliten nok og ville snu, kom det en person bak meg, og jeg synes det var for dumt å snu når jeg kanskje var “nesten på toppen” –
Så da gikk jeg på – og tenkte at dette kommer jeg til å angre på eller få merke godt, når turen er ferdig, om jeg kommer meg tilbake til bilen….

Jeg gikk på trass helt opp og du må skjønne jeg var stolt som ei høne når jeg kunne sette meg ned og nyte medbrakt pannekake fra gårsdagens middag, solbertoddy, et eple og også tenne et lys for turen

Dette var mestring på høgt nivå
Jeg har vondt i beina – men jeg kom meg ned fra fjellet på nogenlunde normal fotforflytning
Slitne og vonde bein har en tendens til å vagle hit og dit… jadda  –  mestring!

Det er lenge til jeg skal ta akkurat DEN turen igjen – men du verden så flott det er å komme opp i fjellet
Jeg bare nyter muligheten jeg har – kreftene jeg kan tvinge frem for å fullføre det som er satt i gang, og nullstille ved nådd mål
Å koble ut smerte har jeg gjort i lang tid – liksom sette den litt bak i prioriteringen på en måte – fordi den alltid ligger der og jager

Turen er verdt alle skritta og alle vondtene
Nå kan jeg hvile!

 

Her er bilder fra turen:

 

 


Denne karen sliter like mye som meg, i motbakkene
For her er det motbakke hele veien til toppen….
Men det er noe med det; det er i motbakker det går oppover

 

Optimist!

 

Her skulle jeg stoppe….
Men går litt til

 


Og her skulle jeg stoppe – men går på videre….
Har jo kommet så langt liksom

 

Så er jeg oppe – og gleden er stor – større enn vondtene 😀

 

Det blei mer enn titusen skritt i dag!

 

gummiplante

Gummiplanten er en klassiker, i den grad at den er en typisk «nybegynnerplante». En av dens mer ukjente egenskaper er plantens evne til å rense luft.

Den krever lite stell og kan klare seg under relativt beskjedne lysforhold, noe som gjør den til en ideelle forsøkskanin for noviser. Men ikke sett den i direkte sollys, den har det best med indirekte lys. Unngå også frostskader ved for eksempel åpne vinduer om vinteren. Planten er også sensitiv for varmekilder, og bør ikke stå for tett på for eksempel radiatorer.

 

Fakta:Gummiplante

Plante: Ficus elastica, bedre kjent som gummiplante eller gummifiken
Opprinnelse: Sørøst-Asia
Størrelse: Flere meter under de rette innendørsforhold, med mindre den beskjæres jevnlig
Passer til: Den glemsomme eier på jakt etter en tilgivende plante som kan vokse seg stor
Trives best: I 15–22 grader, men tåler å stå i en av boligens mindre solfylte kroker
Vanning: La jorden tørre ut mellom hver vanning, gummiplanten er lett utsatt for overvanning
Gjødsling: Alminnelig husplantegjødsel om våren og sommeren


Kilder: Houseplantexpert.com, Youtube.com

Planten vokser hurtig og må beskjæres om en ønsker å holde den i sjakk. Våren er den mest ideelle tiden å gjøre dette på. Man skjærer i topp eller i siden med en skarp kniv, og det sies at «blødningen» av klissete, hvit saft (lateks) med fordel kan stoppes med potetmel eller litt jord. Avleggeren kan plantes om direkte i litt plantejord og bør vannes godt i inkubasjonsperioden.

Pass godt på å ikke overvanne gummiplanten, da den trives best i tørre forhold. Et godt tips kan være å kjenne etter når potten virker lett, om jorden føles tørr. Vanning maksimalt én gang i uken er vanligvis nok, selv om sommeren innimellom kan kreve mer.

Potten platen sitter i bør ha god dreneringsevne og fylles med jord som holder nøytral til svakt syrlig pH-verdi. I og med at den vokser såpass hurtig, kan den med fordel plantes om cirka én gang om året til planten når ønsket størrelse. En beskjeden dose alminnelig husplantegjødsel i vekstperioder gjør gummiplanten godt.

Begynner plantens blader å falme eller falle av, er sannsynligheten stor for at den står for mørkt eller i et område med trekk.

Klarer man å ta livet av gummiplanten, er trolig alt håp er ute.
kopiert fra nettet

 

~¨~¨~¨~¨~

 

Her er mine stoltheter!
Og en ny på vei – om den vil 😀
Den lille til venstre, er avlegger fra den store
Veldig artig!


Denne vanningsmetoden er veldig grei – fylle flaska med vann – sette tuten på og snu den opp ned i jorda
Det har vært så mye småfluer til tider – og de legger jo egg i jordas fuktige overflate – men med tørr jordskorpe – forsvinner de etter hvert
Så dette funker!

Jeg har mange vannkolber med tut – som er kjøpt hos blomsterbutikken – men å sette tut på flaske er også helt innafor

 


Kanskje blir det en liten gummiplante til,
om en stund 🙂

 

korleis – repost mine dikt

 

 

 

 

Korleis
veit du at din sorg er større enn min?

Korleis
veit du at di smerte er sterkare enn mi?

Korleis
kan du seie kva som er rett eller galt i andre sin
sorg,
smerte eller glede?

Korleis
er det mulig,
å være den som veit korleis ein skal oppføre seg,
målt i tid,
storleik og smerte?

Korleis
er det mulig,
å gjere det mulige umulig?

Korleis
klarar du då sjølv
å leve ditt tildelte liv,
om du er så oppteken av å hindre andre?

Korleis

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
2013
reposta og litt endring 30.12.2024

 

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

solnedgang

 

En liten tur ut før sola forsvinner i havet

 

En liten runde inn i solnedgangen

dame

 

For en tid tilbake kunne du si at noen var barnslig
Et barn er gjerne det til tider –
det er slik det er det
At DU eller den eller de var barnslige i oppveksten, noe helt annet –
for det skulle du plutselig IKKE være
Ikke voksne nok,
eller store nok,
og heller ikke barn lenger,
bare midt i mellom – ungdom
Kanskje ung voksen

Den jenta eller jentungen, når gikk hun fra å være jente til å bli dame,
eller ble hun kvinne først
Dame, da er du voksen
Dame eller kvinne
En fin dame eller “bare” en dame som har begynt bli nok så voksen,
og bort i det å bli “gammel”
Eller bare godt voksen kvinne
Dame
Da har du kommet til en ny verden
Kvinnelig voksen-verden og kan gjøre din greie
Dame for din hatt og slikt
Da er du også dame for det du står for
DU kan gjøre som du vil
Vil du gå tur gjør du det, vil du sitte stille inne i stuen, gjør du det, vil du…
Ja, hva vil du

Det er bare opp til deg det, som den flotte damen eller kvinnen du har vokst til å bli
Ikke for voksen og ikke for gammel,
og ikke for ung
Akkurat midt på, som en dame i din beste alder
Selvstendighet og selvsikkerhet er ingen selvfølge, men som dame eller kvinne,
står du godt plantet
Eller vagler du litt
Stolt dame eller ikke
Kvinnen i deg,
og du ble plutselig så barnslig at du impulsivt hoppet i en sølepytt
Dame for søren, med neglelakk eller ikke
Ikke perfekt på noen måte,
“bare” dame,
fordi du er

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
9. desember 2024

 

 


#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

 

 

 

Inspirert av innlegg til bloggeren Utifriluft fra 9. desember 2024

 

 

En kvinne
er et kjønnsmodent eller voksent menneske av hunkjønn.[1] Betegnelsen brukes både om cis- og transkvinner, og omfatter dermed alle voksne mennesker som har en sosial og/eller juridisk identitet og status som kvinner.[2][3] CEDAW-komiteen, som håndhever og tolker FNs kvinnekonvensjon, legger for eksempel til grunn at begrepet kvinne omfatter både cis- og transkvinner og at seksuelle- og kjønnsminoriteter blant kvinner som transkvinner og lesbiske kvinner er omfattet av konvensjonsvernet.[4] Betegnelsen kan også brukes om jenter, for å skille dem fra personer av hankjønn, selv om den primært blir brukt om voksne. I Norge brukes betegnelsen om alle som har den juridiske statusen «kvinne» i Folkeregisteret, uavhengig av alder og om personen er cis- eller transkvinne.

Flertallsordet ‘kvinner’ brukes også om alle mennesker av hunkjønn uavhengig av alder, for eksempel i uttrykk som «kvinners rettigheter»
kopiert fra nettet

 

 

Dame
betegnet opprinnelig en kvinne av fornem herkomst. I dag brukes dame ofte synonymt med kvinne, det vil si om en voksen person av hunkjønn, særlig hvis hun betraktes som dannet og kultivert.

kopiert fra nettet

snødryss

MINUSGRADER OG NATURENS KUNSTVERK

 

Og med et lite snødryss – blir det litt magisk opp i alt

 

 

Tur ved Rotarystien

 

 

~¨~  lag deg en fin mandag videre  ~¨~

serier sesong 2

 

KEISERINNEN

Sesong to – og du finner den på Netflix

Den er så bra!
Elsker den serien

Serien Keiserinnen er tilbake for en andre sesong. Denne historiske dramaserien er skapt av Katharina Eyssen, og følger det turbulente livet til keiserinne Elisabeth “Sissi” von Wittelsbach, spilt av Devrim Lingnau, og hennes ekteskap med keiser Franz Joseph, spilt av Philip Froissant. Med økende politisk spenning og stadig større ansvar, dykker denne nye sesongen enda dypere ned i de personlige og keiserlige problemene til den berømte østerrikske keiserinnen. Serien, som blander biografi, romantikk og historisk drama, har fengslet seerne siden den ble sendt for første gang i 2022.
kopiert fra nettet

så vondt det var

 

 

fortiden
de vonde minner
dukker opp sånn dann og vann
hvorfor
en påminnelse om det som var
var det slik virkelig
du setter deg sakte ned og rister på hodet
så vondt det gjorde
så vondt det var
i hjertet og sinnet
fortidens bismak
forsvinner aldri
kommer i bølger
og forsvinner med tidevannet
ditt liv
men bare en brøkdel av det

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. november 2024

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt