flipp flapp flipp flapp
så stilner det
den klarte ikke mer
den hører ikke noe fra de andre heller
bladene henger ned, og det er stille som i graven
de en gang så staute og stolte turbinene, redningen for menneskeheten,
de henger alle med nebbet
det er stille
man kan se de på en mils avstand
det blinker av metall,
i sola
tørr jord,
en mus piler forvirret rundt,
og gjemmer seg bak en stein
det er nakent
en liten grønn spire stikker frem,
og en dråpe regn hjelper den litt på veien
ensom
trærne er borte for lenge siden
musa lukter på spiren og blir salig i blikket
det føltes godt mot den nakne og tørre jorden
denne ene spiren, kan den klare seg
det må komme mer regn, og flere spirer, tenker musa ivrig
men hvordan
så er ikke musen lenger her
et blad løsnet, høyt der oppe,
og falt over musa og den lille spiren
den nakne jorda gråter stille
en enslig spire, var den gått seg ville
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
6. april 2024
Inspirert av innlegg til bloggeren Friluftsheidi – Hva er hva og hvem sa hva
#minedikt #etditomdagen #tankerblirtilord




🥰
🙂
Så vakkert! Og trist.
En nydelig dag og klem til deg Mette. 🤗
Tusen takk du – og i like så til deg 🙂
Åååå – nydelig trist <3
Takk for det <3