Vi tror vi kjenner hverandre Men plutselig og uforvarende gjennom en dør på klem, får jeg se deg slik du bare kjenner deg selv Du sitter bakoverlent, sliten med lukkede øyne, i ditt eget rom Mens lyset siver ut av deg
Stein Mehren
Â
Â
Verdt å deles på nytt Første gang delt her, var 14. oktober 2017
En talentfull restauratør blir tvunget inn i New Yorks kriminelle underverden når hans kaotiske bror vender tilbake til byen med lånehaier i hælene. kopiert fra nettet
eit godt og varmt smil og du smiler tilbake så tenkjer du med deg sjølv; har du slikt varmt smil du må smile meir, varmare, breidare ikkje irritere deg over ting, men smile ikkje vise misnøye over noko du ikkje kan gjere noko med trekke på skuldrane med eit smil, og seie; dei har det no så kjekt være ein slik “liketil”-person med eit godt og varmt smil men du kjenner du ikkje klarar det, når støyen blir for stor då kjem smilet meir som ei grimasje du vil tydelig vise di misnøye det er ikkje like fint som eit godt og varmt smil men ærlig talt så kan du vel ikkje smile deg igjennom alt heller eller kan du det eit godt og varmt smil det er det beste og om du tek deg i det, og tenkjer; ikkje vis så tydelig di misnøye no ta heller fram latteren og trekk på skuldrane, om det passar seg slik du kjem langt og lenger, med eit lite eller stort smil på lager
Når alt bare baler på seg Det som balet ekstra på, var forkjølelsen med vedvarende bihule Hører det på stemmen din ja… at du har noe greier… Det er ikke helt synlig – men allikevel noe konkret Det er slitsomt med forkjølelse som slår deg ut Slapphet, feber, snørr, hoste, tett nese, hodepine, kroppsverk You name it!
Det er mulig du kan jobbe litt, men ikke akkurat nå Restarbeidsevnen på 20% ligger der og gnager 20% – joda – det går vel å finne noe lite å gjøre Bare kropp og hode blir “bra nok” til å klare det Ingen garanti Ingen dag som er lik
Joda, det gjelder oss alle, ikke sant – at ingen dag er lik og det er ingen garanti for noe
Men så er det de med kroniske lidelser – der det gnager konstant, hele tiden Smerten jager gjennom kroppen, og slitenheten klarer nesten ikke holde deg oppe Og du blir helt tom Dårlig søvn, smerter som døyves av smertelindrende medikamenter Trening som skal styrke hele mennesket Psykisk og fysisk mestring Sprenge grenser – i egen boble Klare dagen uten å måtte ligge rett ut Stå opp hver dag og “gjøre noe” Jaget om å “være noe” Bare tomhet tomhet og atter tomhet
Også er det de dagene som alt mestres Trening, husarbeid, turer, sosialt samvær Du er virkelig på topp, utad, og du gleder deg storlig, mens andre ser deg fra utsiden og tenker; så sprek! Men hva det koster å være der oppe på toppen, det vet bare du
Det er alt du vil Alt du ønsker å klare, og mere til Og du gaper over for mye, gang på gang
Nedturene ligger og lurer Ikke nødvendigvis – men, erfaringen tilsier, at etter en lykkens dag eller tre, kommer innkreveren og krever i dyre dommer Det koster, også faller du
For du vil jo “leve” du også – selv om du lever med kroniske plager og smerter, døgnet rundt Det er som å borre i en tann uten bedøvelse – sette en bedøvelse – være støl etter trening – ha en konstant hodepine eller noen som kniper i huden din så den brenner – eller du har kommet i en brennesle-åker og får blemmer over alt Den konstante smerten som gjør deg svimmel og ustø Og du klarer ikke holde hodet oppe Du er så sliten Den evigvarende tannpinen Og du må bare lære deg å leve med den Dette er framtiden
Å lære leve med kroniske smerter er ikke enkelt Akseptere at slik kommer det til å være i uoverskuelig fremtid Sorgen over alt som går tapt Arbeidslivet og kollegaer – det sosiale livet – Å leve med kroniske smerter er tøffe tak Akseptere – nesten det vanskeligste Å ta innover seg – innse begrensningene Men, så er det bare du selv som kan gjøre noe med det Ta tilbake “noe” av livet – endre på rytmen som har vært Innta en ny rolle Det er noe med det, å stå opp for deg selv Med hevet hode si at du er uføretrygdet på grunn av helsemessige utfordringer og årsaker
For det kommer alltid noen forbi, som vil sette fingeren på dine helsemessige utfordringer, som du sier du har Men som de ikke ser noe av…. Og din forsvarstale som smuldrer opp i sanden, fordi du ikke orker mer forsvar
Du føler deg skyldig i en forbrytelse som du ikke er skyld i på noen måte Men du tar den til deg, skyldfølelsen, og samvittigheten har festmiddag på innsiden av hodet Hvorfor hvorfor hvorfor Det er jo så mange som har det verre enn du…. Du vet det
STOPP Ă… SAMMENLIGNE!
Vi har alle vårt, ikke sant Alle har en dårlig dag – flere dager på rad – en dag – eller nå og da Men ikke alle har det kronisk Som betyr at det står på over lange perioder – uker eller måneder og kanskje år De gode periodene er gull verdt og burde få lov til å skinne for hver av de som mottar de Det er gaver Synlige gaver det er lov å åpne – med positive hendelser i seg Gaver det er gull verdt å åpne
Din gave Din dag Din glede
Ditt håp Ditt liv Ditt verktøy
Usynlige gaver – de finnes de også – og de åpnes innenfra De gode og varme tankene som kommer din vei Den usynlige gleden ingen ser, men som du bærer med deg Det indre smilet som løfter deg opp i dagen
Usynlig syk Går det an det da, å være usynlig syk? Det går det Og det er mye som kan skjules for de rundt Et påtatt smil som skjuler smerten du bærer på Slutt å klage liksom Det er dette med å lære å leve med smerte Det går det Men det går litt sakte Sakte fart rett og slett – men med påhengsmotor som gires opp noen hakk innimellom – fordi alt er så bra Sånn er det med den kroniske tilstand Ingen over og ingen under og ingen ved siden av Joda – mye og mangt kan dekkes over, under og ved siden av Det er mye som skjer i det skjulte Men hvorfor skjule seg bak en maske Skulle det være nødvendig? Egentlig ikke Men kanskje er DU med på å gjøre at det ikke går å være seg selv Bare når alt går på skinner Vellykket og hundre prosent i jobb Hva syter du etter du da – noen vet om noen som har det mye verre Rett og slett
Usynlig syk er så forskjellig Det er ikke “bare” en ting – men tusenvis av ting – plager Og vi bærer de med oss, plagene, på innsiden, for det meste Noe er skjult av klær og sminke, annet av bandasjer Men ikke alt trenger sårbehandling Eller jo, det trengs sårbehandling, men på en annen måte Åpne sår som ikke sees av noen Bare om du forteller noen om de, kan de kanskje se dine sår Sår som blør Væskende sår Og du får behandling for de og de fikses og blir bra Sår som ikke synes, er ikke så enkle å behandle heller Men om du åpner opp og forteller, kan sår heles Å vise tillit Føle trygghet ved å åpne opp Det kan være lang vei eller kort vei – men det er viktig
Veien videre – se fremover- og vite at det er bagasje som følger etter – mye eller lite – som kan håndteres med tilegnet verktøy Kanskje noe av bagasjen kan legges igjen, du trenger den ikke lenger Det blir lettere En reise
En reise og en ny start Eller bare reisen Eller bare den nye starten Det er slik det er – å ta tak i situasjonen – la det synke inn – bit for bit – akseptere – og se fremover Det som har vært – ligger der – og er med på reisen Alt blir ikke som før, på godt og vondt Du finner styrke der du ikke trodde du hadde den Livet snur brått og uventet, og du blir satt i den situasjonen og må velge Velge å bli værende i sorgen eller gå videre Hvor vanskelig eller ikke, det er, er opp til deg og dine verktøy Og de rundt deg Dine støttespillere Å se mulighetene isteden for nederlag og håpløshet Det tar tid og krefter Men det går Det er slik; veien blir til mens du går
du leser overskrifter ser bilder det flimrer for augene tonkane virrar så mykje unyttige nyhende så mykje du ikkje har noko forhold til og du tenkjer “so what” du føler deg som i ein film eller overskrift i ein gammal og utslitt vesternfilm hakker og slarker, dårlig lyd og utviska tekst humpar av gårde dag ut og dag inn gjentakelse på gjentakelse runde for runde og minutt for minutt “so what” tenkjer du det er berre å kome seg opp på hesten og ri avgårde inn i solnegangen og forbi
“du er verdifull” du har høyrt det så mange ganger du er det, verdifull men på kva slags måte når du føler du bukker under og ikkje klarer deg sjølv på nokon måte føler deg verdilaus rett og slett usynleg kven bryr seg her i verda kven bryr seg om deg eit skritt hit og eit skritt dit du vinglar ingen ser og ingen legger merke til usynleg og du leser dei store bokstavane DU ER VERDIFULL kven er du verdifull for ingen ser deg
ei tåre renn langs linjene i andletet og du tørkar den med ei slita hand svart strime strekker seg over andletet men du ser det ikkje du er ikkje verdifull, ikkje for nokon gråten tek deg og du synker saman i hjørnet “hei, går det bra med deg” nokon snakkar til deg du ser opp med sløret blikk og får ikkje fram eit ord vil du ha ein kopp kaffe ei hand kjem til hjelp og du strekkjer deg oppover ei godheit kom din veg og gav deg ei varm drikke noko å bite i også du sit rett framfor plakaten med dei store orda “du er verdifull” og ei lita stund står tida stille du føler deg verkeleg verdifull
En småbypolitimann mistenker at den lokale skolen for problemungdommer – og dens farlig karismatiske grunnlegger – kanskje ikke er helt som den virker å være. kopiert fra nettet
Det finnes ikke bare elendighet Når man ser seg rundt – kan man begynne lure Hvordan skal dette gå – verden – dagen – livet Men de små ting – her og nå – på vår lille klode Vi må se på de små ting – verdier i nuet Om vi kan klare det Betydningen av vennskap – familie – kjæreste – jobb – aktiviteter Hva vi gjør og gjør dagen til
Â
Fremtiden ligger der, og vi vet ikke så mye om den, selv om vi planlegger Det som er, er at det finnes så mye mye mer, og vi må bare prøve få tak på det Dette med nuet Stå opp og gripe dagen, selv om det regner og blåser sterke vinder Det finnes ikke bare elendighet Det finnes så mye annet – bare vi ser det – og åpner opp for det Livet – selve mennesket og livet – vi står plantet her uansett Så gjør vi det beste vi kan