gnager

 

det gnager pĂĄ innsiden
kva som skal skje
korleis det skal gĂĄ
kva er mogleg
og det gnager og det gnager
tankane rasar
tankekøyr
bekymring
redsle
ansvar
og det slit deg heilt ut
tomt
kvar skal kreftene kome frĂĄ
inga lysning
berre sorg og sinne
full av avmakt
frustrasjon som tærar
det som er sikkert
det stoppar til slutt
mest sannsynleg av ein grunn som ikkje kan berast med rak rygg
det gnager pĂĄ innsida
som maur
uroleg
og det gir ikkje land
ikkje før det er trygt
blir det det
kan du love det
at det blir trygt
og ryggen verte rak igjen

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
11. november 2024

 

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

8 kommentarer

Siste innlegg