å være redd for noe hele livet å være redd for andres blikk andres meninger å være redd for at andre ikke liker deg å være redd den følelsen som setter seg som en klump i magen og bare vokser ensomheten de indre tankene som ikke kommer ut redd for å bli avvist redd for å bli misforstått unnskyld ligger så langt inne hva galt har du gjort for å si det å være redd når du ikke forstår hvorfor
“Når de rette orda faller på tastaturet” Hva om feil ord faller Tastaturet – det er ikke det som bestemmer, eller er det? Fingrene som løper over, og setter spor, den frie vilje? For det som kommer fra fingrene og til tastaturet, kommer fra den frie vilje Alt som faller på tastaturet har allerede blitt formulert Tastaturet er redskapen til fingrene som igjen er redskapen for helheten Helheten og tastaturet – der fingrene danser over, fjærlett og lattermildt, kjærlig og vakkert, eller hamrende og sint Når de rette orda faller på tastaturet, smiler du og er fornøyd Eller, du trykker “delete” i frustrasjon, – så er siden blank, og tastaturet stilner av
kompleks kompleks for egen kropp kompleks for klær kompleks for… hvorfor ha komplekser du kan da ikke ha noen komplekser du hva vet vel du på utsiden er alt perfekt tror du mens kaoset raser på innsiden bra nok fin nok slank nok morsom nok kompleks…. noe som henger ved hele livet eller er det noe å børste av skuldrene heve seg over og skyve bort kompleks for ditt og kompleks for datt hvem er det som gir følelsen
Mette Josteinsdatter Kvalsvik juni 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
kompleks Kompleksitet betyr det å være kompleks, sammensatt eller innviklet. Et problem med mye kompleksitet er et innviklet og uoversiktlig problem man ikke kan finne løsningen på med én gang. kopiert fra nettet
å være redd for kva folk tenkjer redd for kva folk ser redd for kva folk seier redd for… kvifor er det så mykje å være redd for kvifor er ikkje stoltheita meir fremtredande kvifor ikkje rette ryggen og heve hode å være redd for å være for trygg redd for å være for stolt redd for å være for sjølvsikker redd for… det er så mykje å være redd for men mest av alt redd for deg sjølv
Du får lyst til å gråte, og kjenner at panikken kryper opp ryggrada Kjenner på fortvilelse, fordi du ser kva som skjer Djupe linjer har komt til syne, slike som ikkje har vore så tydelige før Du veit du skal være takknemlig, og det er du også Men når du ser forfallet rett i kvitauge, då kjem vemodet og tristheita Kanskje for det som har vore, saknet av noko i tida Fordi du har vore der, ung, alt som har vore gjort Levande Akkurat DEN alderen, der alt skjer, like før vaksenlivet, og alt anna ligg så uendelig langt framme Så er du her framme no, og ser deg i spegelen Kjenner på både redsle og takksemd, alt på ein gong Det er om å gjere å lyfte hode, rette på holdninga, tenke positivt og la det stå til Levd liv og mykje att, berre på ein annan måte Med meir respekt no
MENNESKET har det med å blande seg i alt Ikkje ein ting utan at mennesket blandar seg Det bryr seg med alt, snakkar om alt og mistenkjer alt Det er ikkje negativt at mennesket bryr seg, det er meir positivt vel? Det hadde vore begredelig og ganske samfunnskaldt, om ikkje mennesket brydde seg Men det er kanskje opp i måt? Med alle sine krefter bryr mennesket seg om andre – og dømer eller set merkelapp på dei som ikkje er som dei sjølve Mennesket er mistenksom Kvifor, lurer mennesket på, gjer andre slik Kvifor gjer dei ikkje som i den forventa rama Nokon har brutt sirkelen og står utanfor den forventa rama Nokon gjer heilt andre ting enn det som er forventa Kvifor, tenkjer mennesket? Den forventa rama rundt alt Den forventa rama rundt mennesket, familia, skulen, arbeide, treninga, det sosiale, økonomien, livsstilen Mennesket føler seg trua Usikker på kva dette er Eller er mennesket sjalu?
Avvik frå normalen, for det er dette som er rett Men kven har rett? Dei som set foten utanfor rama, eller dei som meinheld på at slik er det og slik har det alltid vore Mennesket set spørsmål, kritiserar og hånar Kvifor gjer du som du gjer? Om mennesket hadde åpna augene og sett, virkelig sett Om mennesket hadde latt være å være hovmodig Om mennesket hadde akseptert og ikkje kritisert OM KVART MENNESKE RESPEKTERTE SEG SJØLV OG ANDRE Og kvifor må mennesket heile tida måtte forsvare seg? Det er som om mennesket ikkje likar at rama får sprekker, forma forandrast og rama passar ikkje Ei ny rame……….. Kvifor kvifor kvifor……….. Hadde mennesket akseptert at slik er det og ikkje laga misnøye, då hadde mange sluppe å bry seg så forferdelig Kanskje mennesket er fulltids ansatt i “bry seg” -arbeide? Ansatt i å mistenkeliggjere ALT som ikkje passar inn i “den perfekte” rama Stakkars mennesket ……….. sjå der ja……….. hah!
ho var så usikker “du må nesten bestemme deg” og ho valgte det siste fordi DU gjorde henne usikker du og dine mistankar du og din sjalusi du og din manipulerande væremåte ho lukka augene for realiteten du fikk makt over henne og ho mista seg sjølv dei sa det “kor har det blitt av deg” ho var seg på godt og vondt berre som ein annan person det tok år å sleppe hjarte ut i det fri igjen
mål å strekke seg etter når mål er nådd nye mål stolthet over mestring stolthet over utfordringer som er beseiret mål gir mening eller er det bare meningsløst
du holdt nesten på å bli lurt men berre nesten men det var faktisk like før det var den meldinga om salg og den linken kontonummer og noko som virka søkt det var då litt rart søk etter navn finner ikkje nokon personen eksisterar ikkje det må være feil er det “fake” trykke eller ikkje trykke, på lenken tørr ikkje trykke slettar heile greia høyrer ikkje meir då var det slik då svindel du fekk dårleg samvet kvifor det var ikkje du som gjorde feil
den varme klemmen armane rundt, fast tak, trygg havn så nakent uten du står på vippen til gråt, men henter deg inn tenker på den varme klemmen, og armane du vil tilbake dit men veit det ikkje er mulig du henter styrke fra det som var retter nakken og kaster lett på håret den varme klemmen ligger der, sjølv om det er lenge siden armane, sterke og faste, du kjenner dei og den trygge havna er der du må berre mobilisere kreftene trå ut i lyset og gripe dagen
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 26. mai 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Mobilisere Mobilisere er et dansk verbum, der bruges til at beskrive handlingen med at organisere og bringe ressourcer, mennesker eller ideer i bevægelse mod et fælles mål. Det indebærer at samle og aktivere noget eller nogen for at opnå en ønsket effekt eller resultat. kopiert fra nettet