Av og til mÄ man bare hoppe i det
For det som er, er at man brÄtt lurer pÄ om det er reelt
Situasjonen man har havnet i⊠er den reell??
Eller er det innbilning
Og da mÄ man bare ta sats og hoppe i det
Virkelig sjekke om det stÄr seg
Er det virkelig
Er situasjonen sann
Gi pĂ„ og utfordre â teste grensene og se om man stuper eller holder til mĂ„l
SÄ fÄr man kanskje svaret da?
Er situasjonen reell?
Oppdiktet?
Man kan bli usikker nĂ„r tiden bare gĂ„r og gĂ„r og ingenting er ânormalenâ
Og hva er svaretâŠ
Pushet du grensene nok til Ä fÄ det rette svaret?
Er det DEN metoden som gir svaretâŠ
Eller blei det verre eller bedre?
Det er kanskje bare DU som har svaret â og ikke alle andreâŠ
In die ille non capitâŠ
betyr noe slikt som:
jeg tar ikke dagen forgittâŠ
Og er i samme sjanger som; carpe diem..
Og jeg prĂžver virkelig Ă„ ikke ta dagene for gitt
Men nÄr det kommer til turene jeg skulle ha
denne sommeren,
sĂ„ tok jeg de for gittâŠ
Tok for gitt at kroppen skulle holde
For det er det jeg elsker,
Ä gÄ lange og lengre turer i vÄr natur.
OgsĂ„ begrenser det seg brĂ„ttâŠ
Ă snu tankemĂžnsteret â
ikke vĂŠre sĂ„ kravstor til seg selv â
Ă„ tenke at dette,
akkurat her og nÄ,
det er bra nok!
Jeg ser det i drĂžmmen
Jeg gÄr der fremme
Like rak i ryggen, gamlere og med hvitt hÄr,
eller var jeg litt sammensunket der pÄ stien
Jeg har blitt gammel
Det er min tur
Noen gÄr sammen med meg,
er det en hjelper?
Det er min tur til Ä fÄ en hjelpende hÄnd?
Min turâŠ
Og jeg klarer vel dette?
Noen har klart det fĂžr meg
Ja, mange har klart det fĂžr meg
GĂ„tt veien i de forskjellige retninger
Noen gjekk langt og andre hadde ikke sÄ lang vei
Men jeg er pÄ den stien der fremme
Det er min tur snart og jeg vet ikke om jeg klarer det
Men har jeg noe valg?
Egentlig ikkeâŠ
For det er den veien det gĂ„râŠ
Stien der fremmeâŠ
En dagâŠ
Venninner
Tiden gÄr og venninner bestÄr
Avstand ingen hindring takket vĂŠre blyant og papir, fasttelefon, mobil og internett
og ikke minst bil, buss, bÄt, tog, fly og tankens og hjertets kraft.
Avstanden viskes ut
Venninner
Sterke bÄnd som bare styrkes
og smeltes inn i sĂžsterskap
TĂ„rene og latteren â de alvorlige ting og selve livet
Knyttede bÄnd det skal orkaner til for Ä rÞske i
Venninner
For alltid en plattform stĂždig som fjell
Stole pÄ og vÊre trygge
Vennskap og sĂžsterskap
Gjensynsglede og farvel
Til vi mĂžtes igjen
Alltid denne plass i hjertet
DrĂžmmerâŠ
SĂ„ rart..
Hva betyr det?
Virkeligheten inne i ubevissthetens bevissthetâŠ
Alt er sÄ virkelig der og da
SÄ vÄkner man og er helt tummelumsk av alt som har skjedd
Det henger ikke alltid pÄ greip
Og mennesker blandes inn, som man kanskje ikke har noe med Ă„ gjĂžre til vanlig
En himmelsk lapskaus av hendelser
DrĂžmmer..
Noen sover veldig stille
mens andre sover ikke stille i det hele tatt
Det kommer de merkeligste lyder fra stillhetenâŠ
Store lyder og smÄ lyder
Det er liv!
Man kan jo lure,
om det ikke kommer et pipâŠ
Men snorker⊠nehei.. det er det ingen som gjĂžrâŠ
Nei, kanskje ryter litt, men snorker⊠nei aldri det.
Eit hjarte i hjarte
I kvarandre
trygt
eit litt stĂžrre
og eit litt mindre
sÄ godt
hjarterytma
dei bankar i takt
eit hjarte i hjarte
nÄr dei passar i hop
Vi er her
Vi kom sÄ langt og lenger
Mange kom ikkje hit
Mange nÄdde ikkje dagens lys
Mange sÄg berre mÞrket
Mange kjempa ein kamp
Vi kjempa saman
Mange kjempa Ă„leine
Vi stod saman
nokon stod Ă„leine og hjelpelause
Ikkje alle hĂžyrde applausen
Ikkje alle forstod vitsen
Og nÄkre berre trakk pÄ skuldrane
Men VI stod saman og VI drog lasset
SjĂžlv kor meiningslaust det kunne tolkast
Ikkje alle â men VI stod han av!
Normalen
den nye normalen
eller framtida om du vil
Og eit lite glĂžtt over skuldra
mot det som ein gong var normalen
Slik blir det kanskje ikkje heilt igjen
Men kanskje er det godt det
at det ikkje blir som fĂžrâŠ
Og vi tek med oss ny lĂŠrdom og haugar av erfaringar inn i det nye
Inn i det ferske og ukjente som skal bli den nye normalen
For ny blir denâŠ
Dagane
vi lĂŠrer dei Ă„ kjenne
ein etter ein
time for time
sekund for sekund
Dagane
som kjem sigande
som ei rekkje bÄtar
med forskjellig last, innhald og pÄfyll
