SÄ kommer jeg pÄ at jeg ikke har noen far her pÄ jorden lenger.
Det er noen Ă„r siden han forlot jorda`s overflate.
Og han er ikke her for Ă„ motta det tradisjonelle âfarsdagskortetâ og den lille pakken med strĂžmper eller sjokolade.
FarsdagâŠâŠâŠâŠ
Savner deg, pappa!
Â
Denne dagen hvor handelsstanden har reklamert for i dager og uker. KjĂžpe dette til far â sĂ„ blir han sĂ„ glad.
Far trenger dette og far trenger hint.
Men det eneste far trenger â det er vel at han blir sett. At DU gir ham en klem og gode tanker đ
Â
Farsdag og kake â farsdag og gave.
Tegnet og diktet â den gode tanke â den gode glede.
Savner deg pappa!
Â
Ja sÄnn er det.
Dagen kommer og far er ikke der.
Pappa.
Ikke nÄ lenger. Ingenting er som det en gang var.
NĂ„ er det andre som har en pappa og far Ă„ hylle.
Gi en klem og en liten gave.
Glede et hjerte â gjĂžre stolt.
Â
Farsdag â pappadag â forventnig og kakelag.
En liten gave en liten blomst, et lite kort; jeg er glad i deg.
Pappaglede og farsglede.
Barneglede og voksenglede.
Gratulerer med dagen-glede, giverglede og mottaksglede.
Â
Farsdag og pappadag.
En dag i Ă„ret-skjemmebort-dag.
SĂžndag.
Frukost pÄ senga og bare kose seg dag.
Det er far sin dag og det er pappa sin dag.
Det er âvĂŠre sammenâ sin dag â og det er sĂžndag!
Sveipe venstre og sveipe hĂžyre.
Hmmmmmm
Nei â ikke han og ikke han â men derimot denne var da interessant.
Hmmmm
alder â utseende â avstand â bilde eller ikke bilde â jaddaâŠâŠâŠâŠ..
Skal skal ikkeâŠâŠâŠ. sĂžren hellerâŠâŠâŠ. men noe mĂ„ man gjĂžre â ikke sant.
Er det bare tinder som er tingen?
Skummelt dette med tinder â hvem er bak alle disse profilene.
Er det virkelig den personen som er bak eller er det falsk profil?
Jo NesbĂž hadde en bok der tinder-dater var i fokus og jeg tenkte ALDRI tinder!
hehehe  men man mĂ„ jo forsĂžke noe â ikke sant?
NÄr man ikke gÄr pÄ byen eller noe lenger.
Â
SĂ„ fĂ„r man se da â hva sveipe hĂžyre og sveipe venstre fĂžrer til đ
Man mÄ jo ikke gi opp hÄpet om Ä treffe noen, tenker jeg.
Â
Vi er mange som prĂžver finne en Ă„ dele mye eller mindre med â og jeg hĂ„per vi alle kommer i mĂ„l med det etter hvert đ
Der er noen for alle â tenker jeg đ
Og det er jo veldig herlig Ă„ kjenne sommerfugler i magen đ
SĂ„ henger man seg opp i disse detaljeneâŠâŠâŠâŠ.. for hĂžy for lav?
GjĂžr det noe om din mannlige partner er noen sentimeter kortere enn deg?
Jeg bare lurerâŠâŠâŠ
Har det noe Ă„ si at mannen er bittelitt lavere enn degâŠâŠâŠâŠ
ja du kan jo kanskje ikke gĂ„ i hĂžye hĂŠler daâŠ.
Men,,,,
Det er vel ikke hĂžyden det skal stĂ„ pĂ„ nĂ„r alt kommer til altâŠâŠâŠâŠâŠ
Eg hadde ikkje vÄre ut av bygda nesten, fÞr eg fekk sommarjobb i Valldal.
Ja sĂ„nn Ă„leine â stĂ„ litt pĂ„ eigne bein utan mor og far liksom.
Lite visste eg at eg âsnakka finareâ enn dei andre heimafrĂ„.
Â
Eg vaks opp med Ă„ sluke alt av bĂžker.
NRK sine teater- og sĂžndagsmatinear â vĂŠre seg opera eller kva.
Â
Barne- og ungdomsskulen var farga raudt i stilboka mi.
âDu skriv bokmĂ„lâ
Du skriv bokmĂ„l â her var det mykje bokmĂ„l, men fantasien din dreg opp karakteren.
Â
Og tilbake til âBokaââŠâŠ..
Â
Eg vart konfrontert med ordet; BOKA.
Kvifor sa eg BOKA og ikkje BOKJA????
Er du finare enn oss andre du da?
Og eg forstod eigentleg ikkje problemetâŠâŠâŠ..
for meg var det heilt vanleg Ă„ seie boka.
Og kvifor â ja det veit eg ikkje.
Men har alltid sagt det.
Kanskje var det bĂžkene, barnetv og alt det andre eg slukte â for det meste var pĂ„ bokmĂ„l.
Â
Og ellers har eg tenkt at eg eigentleg er lett pĂ„virkeleg nĂ„r det gjeld dialekter đ
Â
Eg var lykkeleg den dagen eg kom pĂ„ vidaregĂ„ande og KUNNE VELGE SJĂLV.
Velge vekk den hersens nynorsken som farga bĂžkene mine raude.
Eg likte IKKJE nynorsk!
BokmĂ„l â eit lett og fint sprĂ„k og skrivemĂ„te.
Ja â slik som ALLE forstĂ„r.
Nynorsk â nei noko sĂ„ teit gadd eg ikkje engasjere meg i.
Â
Ikkje fÞr i veldig vaksen alder dÄ eg tok utdanning pÄ nytt.
Eg fekk ei heilt ny forstÄing overfor nynorsk.
Dei som var yngre enn meg â i mi klasse dĂ„ â likte nynorsk â og ikkje bokmĂ„l.
Nynorsken gjer historia meir spanande sa dei.
Det er ikkje noko spanande med bokmĂ„l â ingen spanande ord Ă„ bruke.
Â
SĂ„ tok eg tilbake litt etter litt â nynorsk â slik eg kunne fĂ„ til Ă„ bruke den.
Men dialekt â sunnmĂžrsk â har forsvunne, kanskje litt avslepet.
Â
Mykje har falt ut av bruk og anna er ikkje ei sjĂžlvfĂžlge Ă„ bruke.
Eg har mista ein stor del av mi dialekt.
Dialektlaus?
Mi dialekt har blitt âblandaballâ â der eg snakkar og legg om etter kvar eg er i landet.
Liksom litt Þydelagt sprÄk?
Dette skjer automatisk â og eg hĂžyrer det alltid litt for seint đ
Â
Men eg seier fortsatt âbiliâ âveijiâ â slike ting dei ikkje seier nĂ„r ein kjem over Dragsundbrua, f.eks.
Dei har ikkje denne i-endinga som ute pĂ„ bygda đ
Og det har eg nok fÄtt hÞyre mong ein gong  hehehhe
Â
Etter monge Ă„r pĂ„ sĂžr- og austlandet â der ikkje nokon eigentleg, forstod ein kav sunnmĂžring pĂ„ 16 â 18 Ă„r,
sĂ„ sliptes dialekta og orda vart nok âfinareâ.
Â
Ja â for eg fekk dagleg hĂžyre:
âhva sa duâ
âunnskyld, hva mener duâ
âbeklager men jeg forstĂ„r ikke hva du sierâ.
Â
Det gjer noko med ein.
Iallefall med meg â lett pĂ„virkeleg.
Â
DÄ var det fort gjort Ä skifte ord frÄ
âlĂ„kt til vondtâ
Â
Ingen forstĂ„r no kva âlĂ„ktâ betyrâŠâŠâŠâŠâŠâŠâŠâŠ
Â
âej hekje men ho hi ho heâ
Â
Heldigvis er det ogsÄ dei som synes at sunnmÞrsk er musikk i deira Þyre.
Om du hĂžyrer meg, moder jord â naturens velde. SĂ„ gi styrke til alle dei som mĂ„tte trenge det. Send ut av din styrke, og gi energi, lys, varme og hĂ„p. Moder jord â det store univers â send bare litt av dine krefter til nokon eg veit trenger det.
SĂ„ typisk. Heilt lĂ„st. Heilt oppblĂ„st. âReisemageâ. âUte pĂ„ turâ-mage. Typisk. Totalt lĂ„st. MĂ„ â men ingeting skjer! âTur-mageâ â hard som stĂ„l. Heilt til du lukker dĂžra bak deg, heime. LÞÞÞÞÞÞp! Ah! Endelig.
GjeeeespâŠâŠâŠâŠâŠ
Det mĂ„ da vĂŠre noko som heiter âhĂžstslappheitââŠâŠâŠ. eller?
GjeeeespâŠâŠ..
Ja, slik som med âvĂ„rslappheitâ â veit du.
Og her er MITT svar til dette diktet â ja â for jeg blir inspirert nĂ„r jeg minst venter det â av denne karen fra nord đ
Â
Â
Â
Og da poppet det opp litt svartmala seilas her đ
Â
Â
Â
Livets seilas, ditt anker tok tak. Du endte ei der, hvor mye du enn ville. Der du festet ditt anker, blei det aldri helt stille. Du fant aldri fred, en uro i hjertet. Livets seilas, det urolige hav. I storm og i stille â og hjertet lĂžp ville. Livets seilas, ditt anker glapp taket. Det urolige hav â stormen og hjertet â ankeret â dreggen â den svartmalte veggen.
