Du stĂĽr pĂĽ toppen. MĂĽlet er nĂĽdd. Du er oppe, og skuer utover.
Det er sü vakkert, og følelsar strøymar pü. Alt det vakre blir forsterka der du stür. Midt i naturen, høgt der oppe.
Du og naturen, og du føler slik glede. Mestring og styrke, vilje og uthaldenheit. Gevinsten er lykken og lykken er gevinsten.
Du skuer utover, du er heldig, tenker du. Som fĂĽr oppleve dette naturen viser frem. Storhet, ja mektigt.
Man kan miste büde munn og mele av naturen, som üpnar seg og viser deg sitt rike. Du skuer utover og føler slik takknemlighet. Er glad du tok turen og føler deg enda litt rikare.
Vi mĂĽ ta kvarandre som vi er. Du er deg og eg er meg. Og saman utgjer vi noko godt.
Ikkje døm. Kvifor skal du det? Døme.
Er du sĂĽ mykje bedre enn meg og andre? Er det DU trur pĂĽ det rette? Eg lar deg vĂŚre deg og eg hĂĽpar du kan la meg vĂŚre meg.
Aksepter og ikkje døm. Om du dømer, ja dü held du deg ikkje til DI tru. For er det slik at DU kan stü over alle andre, og det er din rett ü døme?
Nei, dü er du  nok ikkje noko bedre menneske enn andre. DU er ikkje noko bedre enn den som ikkje er feilfri. Kvifor er det din rett ü sei at DET er godt.
Tolkningar. Eg trur pĂĽ det gode i kvart menneske. Eg trur pĂĽ ei heilheit av kjĂŚrleik, uansett legning.
Om du dømer og setter i büs, og meinar vi mü forandre oss. Kvifor? Vi er her pü jorda i tilmült tid, alle og ein kvar. Snu ikkje ryggen, men gi kjÌrleik til medmennesket.
Sü har det gütt eit ür sidan du for frü oss. Eit ür som har gütt uendeleg fort. Savn som kjem i bølger. Savn som gir frustrasjon og sinne.
Savn som gir tilbakeblikk pü alt det gode som var. Eit ür utan at du har vore tilstades. Eit ür ü venne seg til  at du ikkje er her lenger. Eit ür har gütt, og savnet er like sterkt. Eit ür, pappa.
Eg sat med vidĂĽpne auge og øyrene pĂĽ stilk. Pappa fortalte frĂĽ âgamle dagarâ. Om tida dĂĽ skule var vekk-kasta tid og arbeidslivet venta. DĂĽ juleevangeliet var eit høgdepunkt pĂĽ julafta, og maten pĂĽ bordet ikkje var ei sjølfølge.
Ja, eg sat ofte og lytta, og sĂĽg for meg alt han fortalte om. Det var historiar om oljelampar og forbodne radioar. Det var forteljingar om krig og framandfolk. Usikkerheit og alvor.
Eg sat med store auge og øyrene pü spiss. Eg levde meg inn i den tida han fortalte om. Dü platespelaren mütte sveivast igong og søndagane var heilage. Ja, eg hadde øyrene pü spiss og fekk sü mange forteljingar. Og eg tenkte sü ofte, eg skulle vore der dü.
Augene som tinntallerker mens forteljingane kom. Om pliktar i heimen, kortbukse, og alt som gjekk i arv. Der fjellet var arbeid og inga glede. Fjellet bar torva han henta med hest.
Eg sat der og høyrde, med vidüpne auge og øyrene pü stilk. Om arbeid og ulykker, gode dagar og sorg. Om samhold og familie, om alvor og spøk. For spøk var det mykje av, opp i all denne alvora.
Mykje som skjedde i beksvarte natta. Med augene pü stilk og vidüpne auge. Eg ville høyre og høyre, men no var alt stilt. Han som fortalte sü levande billedleg, har fortalt no, sin siste historie. Berre minna er att om forteljar og hans tid.
Den mü ikkje gløymast, den tid som er forbi. Det er sü godt ü kunne ha denne kjennskap. Om oljelampar og grammofonar og om straumlause hus. Om kampen for dagen og kampen for samhald. Kampen for friheit. Vi mü ikkje gløyme.
Herlige dagar i vĂĽrsol og fargar. Ja, det er berre lekkert, det ĂĽ vĂĽkne til flotte soloppgangar og fuglar som kvitrar. Det er vĂĽr!
Men noko ligg og nygg. Det er kaldt i lufta og skodda smyg inn og ut rundt fjellet. Du kjenner det i hofta, ja, i korsryggen og i skuldra. Noko nygg og er ikkje godt.
Ein ny strĂĽlande dag, men det ligg frost i marka. Nokon skrrapar is av bilane. Den kalde nordavinden gĂĽr gjennom marg og bein.
Ja, den kalde nordavinden trakk all varme ut av huset. Brrrr sĂĽ kaldt, og kroppen er sĂĽ rar. Den er totalt i vranglĂĽs.
Smüblomster titter fram og fargar dagen. TrÌr für grønne blader, og strekker seg mot sky. Kroppen den blir vÌrre, ja det er vondt büde her og der.
Denne vüren som startet sü godt, ja slik er det nok kvart eit ür. Ubestemmeleg, snø eller regn. Sola varmar og vinden herjar.
Kulde eine dagen og varme neste. Ă h, sĂĽ herleg, ja snart er det sommar. Nei vent no litt, eg har slike vondter.
Slike vondter i vèr og vind. Ja, kulde ein dag og sommar ein dag. Kroppens varsel for kalde dagar, ei smerte her og ei smerte der.
Stiv og støl nür det morgon er, du titter ut og det snø ligg der. Ja det forstü`s med korsrygg-streik. At det snø mütte komme denne vei.
Skifte i vèr og skifte i dekk. Tenk om smerten kunne skiftes vekk. Nei, med vürens luner gür vi med truger, og stive, støle, mot vüren jubler.