INGEN DAG ER LIK. INGEN SMERTE ER LIK. INGEN SKJEBNE ER LIK. MEN VI LEVER SIDE OM SIDE, OG VI SER KVARANDRE FRA FORSKJELLIG HOLD.
Â
LAT DET VĂRE SLIK, AT VI KAN VĂRE FORSKJELLIGE. AT VI IKKJE ALLE ER LAGA I SAME AVSTĂPNING. VI KLARAR SĂ FORSKJELLIG, EG OG DU. NOKON SPRING LANGT, OG NOKON SPRING LITE. NOKON JOBBAR MYKJE, OG ANDRE IGJEN, MINDRE.
Â
MEN DET DU KLARAR ER BRA FOR DEG, OG DET EG KLARAR ER BRA FOR MEG. KVIFOR DĂ SEIE AT âDUâ KAN VEL KLARE MEIR? KVIFOR IKKJE AKSEPTERE ULIKHEITENE UTAN Ă VĂRE DĂMANDE? DET ER IKKJE ALLTID UTSIDA FORTEL SANNINGA.
Herlige dager i vĂĽrsol og farger. Ja det er berre lekkert, Â det ĂĽ vĂĽkne, Â til flotte soloppganger og fugler som kvitrer. Det er vĂĽĂĽĂĽĂĽĂĽr!!!
Men noe ligger og nygger. Det er kaldt i luften og skodde smyger inn og ut av fjellet. Du kjenner det i hofta, ja i korsryggen og skuldra. Noe nygger og er ikke godt.
En ny strĂĽlende dag â men det ligger frost i marka. Noen skraper is av bilene. Den kalde nordavinden gĂĽr gjennom marg og bein.
Ja den kalde nordavinden trakk all varme ut av huset. Brrrrrrrr sĂĽ kaldt â og kroppen er sĂĽ rar. Den er totalt i vranglĂĽs.
Ja, smĂĽblomster titter frem og farger dagen. TrĂŚr fĂĽr grønne blader og strekker seg mot sky. Kroppen den blir vĂŚrre â ja det er vondter bĂĽde her og der.
Denne vĂĽren som startet sĂĽ godt â ja slik er det nok hvert et ĂĽr. Ubestemmelig â snø eller regn. Sola varmer og vinden herjer.
Kulde en dag og varme neste. Ă h sĂĽ herlig â ja snart er det sommer. Nei, vent nĂĽ litt â jeg har slike vondter.
Slike vondter i vĂŚr og vind. Ja kulde en dag og sommer en dag. Kroppens varsel for kalde dager, en smerte her og en smerte der.
Stiv og støl nür det morgen er. Du titter ut og det snø ligg der. Ja, det forstüs, med korsrygg-streik, at det snø mütte komme denne vei.
Skifte i vÌr, og skifte i dekk. Tenk om smerten kunne skiftes vekk. Nei, med vürens luner gür vi med truger og stive, støle, mot vüren jubler.
Du er pü veg ned trappa, og du skal hente bilnøkklane der dei alltid ligg. Men, du finner dei ikkje pü den faste plassen. Du springer opp trappa og leitar pü neste alternative plass. Den ligger ikkje der heller.
Du tenker. Tenker sü det knakar. Kvar er dei, bilnøkklane?! Kva gjorde du før du gjekk ned og var klar, fyrste gongen?
Tenke, tenke. Jau, du kjem pü det, og kjenner i lomma. Der ligg dei! Du gür ut og lüser døra.
Du startar bilen og kjører. Sü kjem det som eit lyn; hugsa du ü slü av kaffitraktaren før du for?!