tankespinn – jeg deler med deg og du leser om du vil……..

 

 

Mellom nattevakter og man faller stadig i en slags tanke-transe.

Man bare faller i Ă„ stirre pĂ„ “noe” eller faller i tanker om “ingenting” og sitter fast.

Ser ut pÄ vimpelen som vaier i vinden.

Den blÄe himmelen og skyer som fyker forbi. Hunden gÄr ut og inn av verandaen og vet ikke helt HVA hun skal forvente av dagen som begynner Ä helle mot kveld.

Mellom nattevakter og man er som i et vakum. Har lyst Ä gjÞre sÄ mye men orker sÄ lite. Det har vÊrt begravelse for en i bygda, en annen ligger pÄ sykehuset og de vet ikke HVA Ärsaken egentlig er, og noen sitter pÄ gressklipper-traktoren og klipper store omrÄder pÄ eiendommen sin.

Man faller i tanker.

Tanker om hva som er viktig. Hva som egentlig er vitsen med hva



 SÄ tenker jeg pÄ bloggen, og hva vitsen er med den.

Er det sĂ„ mange som leser mine innlegg. Av og til har jeg supermange lesere synes jeg


.hehehehe   iallefall 300 liksom. Mens andre tider nesten ikke over 10! OgsĂ„ lurer jeg pĂ„ om noen sitter der ute og trykker liker pĂ„ sine egne innlegg for Ă„ fĂ„ opp lesertall for Ă„ komme pĂ„ “lista”.

Om det er bare en selv som klikker pÄ sine egne innlegg er det vel ganske sÄ bortkastet Ä i det hele tatt ha noen innlegg? Jaja ikke vet jeg.

Tankespinn er ganske greit det bare man ikke spinner seg selv inn i for masse innviklede trÄder. Jeg tar meg selv i Ä stadig lure pÄ om jeg skal orke blogge lenger



.

Men, ja, jeg vil blogge mere. Og hĂ„per stadig nye lesere skal komme til. Mine dikt, ord og uttrykk, sitat, treningsgleden, sykdom, hund og katt, fotografering, handarbeid, bĂžker og bare tankespinn og selfier 😀  Det blir vel nesten som en dagbok.

Og det var ikke noen dagbok jeg hadde tenkt Ă„ ha blogg om.

SĂ„, jeg prĂžver Ă„ begrense hva jeg skriver om. Hva er viktig for meg? Det er viktig Ă„ vise gleden ved Ă„ mestre. Den tar jeg med meg videre.

Treningen og dens virkning pĂ„ mennesket. Viktigheten av bevegelse. Viktigheten av Ă„ glede seg over de smĂ„e tingene, og det Ă„ ha hund og katt – og det Ă„ vĂŠre alene – og allikevel IKKE vĂŠre alene.

Tankespinn – viktig Ă„ fĂ„ ut trĂ„dene av og til. Det er sĂ„ mye jeg vil og bare en brĂžkdel klarer jeg, og det er DEN brĂžkdelen det er viktig Ă„ holde fast ved 🙂

“listeblogger” eller ikke




Ă„ dele gledene og sorgene, oppturene og nedturene, men helst holde ved oppturene, er nĂžkkelen til mine innlegg.

Fjellturene der det gÄr bÄde oppover, bortover og nedover.

Nyte utsikten, mestringen og ikke minst friheten.

Jeg deler med deg – og du leser om du vil.

Det er vel en grei filosofi – jeg deler og du leser om du vil 🙂
Er det filosofi?
Iallefall et fint ord som passet godt inn her nÄ.

 

CARPE DIEM

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
23.05.19

 

 

 

#carpediem #listeblogg #blogg #bloggere #tankespinn #minedikt #etdiktomdagen #tanker

svidd gummi

SVIDD
GUMMI
ELLER
KUNST ?

ELLER
BERRE
EIN
SOM
HAR
NOK
GUMMI
Å
SVI
BORT?

OG
I
DESSE
PLAST-TIDER
ER
VEL
IKKJE
DETTE
SÅ
LURT?

OG
ER
VEL
IKKJE
SIKKER
NEI,
AT
DETTE
ER
NOKON
KUNST




KUNSTEN
MÅ
VÆRE
Å
KLARE
SVINGE
RUNDT
MED
FULL
GASS
OG
BREKKET
PÅ?

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
22.05.19

 

 

 

 

#mettejosteinsdatterkvalsvik #sviddgummi #brekketpÄ #mulevikvegen #minedikt #etdiktomdagen #kunst

panikk

 

 

Draumen som gjentek seg i tide og utide.
Noko alvorleg skjer, og du  skal varsle.
Men du fÄr ikkje til mobilen.
Mobilen sĂžker ikkje etter navnet du skal ha.

 

 

Den virkar ikkje!
Du spĂžr etter hjelp men ingen hjelper deg.
Du fÄr panikk.
Du nÄr ikkje Ä varsle.
NÄr ikkje personen du vil.

 

 

Systemet virkar ikkje.
Du er hjelpelaus.
MĂ„ lĂžpe Ă„ gi beskjed, men mĂžter hindringar heile vegen.
MÞter uvitenheit og irritasjon for di pÄgÄande vilje.

 

 

SÄ nÄr du igjennom, og nokon vil hjelpe.
DÄ har du holdt pÄ sÄ lenge at det er over.
Du nÄdde fram for seint.

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21.11.18

 

 

 

#minedikt #forseint #etdiktomdagen #blogg #draumen

bunad i fjellet

 

 

 

 

Morgondagen er like rundt hjĂžrnet, og eg har mine eigne planar.

Morgondagen, grunnlovsfeiring, “du mĂ„ stille”, og du mÄ   

Eg har “mĂ„tte” i mange Ă„r, men ikkje no lenger.

Eg velger sjĂžl.

Ein gjorde som forventa nÄr ungane var smÄ.

Var med pÄ det som var forventa.

Ikkje alltid var Þkonomien pÄ same lag, men det gjekk pÄ eit vis.

Det Ă„ vĂŠre aleinemamma er ikkje berre berre.

SjĂžlvalgt, men dog, tĂžft.

Og sjÞl om ungane har flydd ut av redet, feirast 17. mai kvart Är den.

Ein flott dag, og ein viktig dag.

Men eg velger sjĂžl kva eg vil gjere.

Forpliktar meg ikkje lenger.

FÞler at det er min rett Ä velge om eg vil gÄ i tog, feire i bedehuset eller rett og slett ta turen ut av

bygda og gjere andre ting.

Eg velger meg fjellet den 17. mai!

Det er det eg velger dette Äret, og det var det eg valgte forrige Äret.

Kva eg velger til neste Är, det fÄr bli til neste Är.

Å velge sjþlv, det er ein rett vi har.

Det skal ikkje “forplikte” Ă„ bu i ei bygd.

Iallefall nÄr ein er aleine og har hverken barn eller barnebarn Ä ta hensyn til.

DĂ„ kan ein vel ta hensyn til seg sjĂžl og eigne Ăžnsker for denne flotte dagen?

Eg velger meg fjellet denne dagen, og i morga er det meldt strÄlande ver.

17. mai i fjellet med bunad!

Det er det eg velger meg pÄ ein slik dag.

Eg veit ikkje om noko flottare enn bunad i fjellet pÄ en grunnlovsdag.

Eg tek meg den retten Ă„ velge vekk bygda – og den tradisjonelle feiringa.

Eg velger sjĂžl!

Kva naboen tenkjer?

Bygdefolket?

Ja, dei himlar vel med augene og synes det er forferdeleg at eg ikkje stiller pÄ ein slik dag.

Eg har stilt nok og velger sjĂžl!

Og kva slags holdninger er det?

Om alle tenkte som meg blir det ikkje 17. mai-feiring lenger.

Ja, kanskje har du rett i det



.

DÄ fÄr vi slÄ saman fleire bygder dÄ, og feire denne dagen i lag med fleire, for det gÄr det ogsÄ.

Eg velger sjĂžl og velger meg fjellet, og eg gler meg!

17. mai!

#bunadifjellet #17maifeiringifjellet #fjelltur #egvelgermegfjellet #bunad

spÞrsmÄlstegn

 

 

 

NÄr du stÄr der
som eit spÞrsmÄlstegn,
du som hadde alle svara.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
19.11.18

 

 

#minedikt #spÞrsmÄlstegn #etdiktomdagen

usynlig

 

 

NÄr kroppen sier stopp
..

 

Har du lĂŠrt deg det, Ă„ lytte til hva kroppen sier?
Det tar tid Ă„ lĂŠre seg, og Ă„ akseptere at kroppen sier ifra.
Det er som om noen trykker pĂ„ en “hold” knapp, og det gĂ„r mye saktere.
Og du innser at det er pÄ tide Ä roe ned.

 

Men det har ikke alltid vÊrt slik at  du har forstÄtt hva kroppen sier.
Gang pÄ gang pÄ gang har du kjÞrt den tom.
Og ligget rett ut og IKKE forstÄtt hva som er galt.
Du har kjempet i mot og trosset kroppens varsler – og det har sagt “pang”.

 

Du har fþlt deg ubrukelig, mislykket, ikke bra nok


..
Du har de negative tankene som tar over og forteller deg alt du IKKE er.
Helt til du en dag kjemper tilbake og forteller om ALT DU ER.

 

Du overvinner det usynlige.
Du kjemper en kamp som nesten ingen ser.
Ingen forstÄr.

 

Du er utmattet, tom og lite sosial.
Du lader batteri og skjermer deg selv.
Du har lĂŠrt hva du skal gjĂžre.
Du er fulltidsansatt i egen kropp.

 

 

Du har lĂŠrt,
og gjĂžr automatisk det som er viktig for deg.
Du og det usynlige du bĂŠrer med deg.
Det usynlige som ikke slipper taket helt,
noen dag.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
30.04.19

 

 

 

#usynligsyk #usynlig #syk #fulltidsansattiegenkropp #laderbatter

mat fra jorda

 

 

SURGRAS

Ut i det store matfatet.
Barfot.
Barnehender som plukka surgras.

 

Surgras,
surt og godt
og veldig sunt?
Eit hav av salat pÄ det store jordet.

 

Surgras og engsyre!
SmÄe hender som plukka,
vi Ät og vi Ät og vi Ät.
Herlighet kor sunne vi var
dÄ vi var smÄ!

Surgras.
Engsyre.
Viltvoksande og gratis.
Og sÄ surt og godt.

 

Eg har ikkje ete surgras pÄ mange Är.
Ikkje fĂžr tanken slo meg her om dagen.
Smakar det like godt mon tro?

 

MĂ„ smake!
TĂžr eg?
Og eg turte og det var sÄ godt.
Surgras og Engsyre, fra det store matfatet.

 

 

Eg trur,
vi som vaks opp
pÄ landet og bygda,
var vant til Ä ete bÄde
engsyre og surgras.
Og vi kosa oss
med salat
fra det store matfat.

 

Gode minner,
iallefall slik eg ser det.
BarnefĂžter i hĂžgt gras.
Surgras og engsyre,
nevane fulle.

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
25.04.19

 

 

 

 

#surgras #minedikt #etdiktomdagen #engsyre #minner #barnefĂžtter

du klarar det

 

 

NÄr du oppdagar at du 
klarar det.
Slappe av
og
ta EIN dag
av gangen.
Skuldrane senkar seg
og dagen berre blir god.

 

 

Slik er det,
og blir det,
nÄr dei rundt deg er med,
og minnar deg pÄ det, ogsÄ.
Ein dag av gangen,
med smÄe skritt.
Det gir resultat.

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
19.11.18

 

 

 

#resultat #smÄskritt #duklarardet #minedikt #etdiktomdagen #blogg

klegg

 

 

 

 

Eg veit ikkje heilt
.
Eg har den der dÄrlege samvittigheita eg.
Og du seier at den er ikkje bra Ă„ ha.
Den mÄ du kvitte deg med!

 

 

Men,
korleis verte ein dÄ?
NÄr ein ikkje har den dÄrlege samvittigheita?
Verte ein likeglad?
Eller tenkjer ein berre meir glade tankar,
og lar resten segle sin eigen veg.

 

 

Eg veit ikkje,
for den dÄrlege samvittigheita er som ein klegg.
Vil riste den av,
men til hardare syg den seg fast.
Som om eg eller den ikkje kan stÄ Äleine.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
13.11.18

 

 

 

 

#minedikt #etdiktomdagen #klegg #samvittigheit #stÄÄleine #minedikt #poesi #tankarblirtilord #blogg

godt vi ikkje veit

BĂŠrre ein telefonsamtale,
og planane for dagen leggast bort.
SĂ„ vart det noko anna
enn det som var forventa.
Slik er det.

 

Ein planleggjer,
ogsÄ blir forventningane til
frustrasjon og oppgittheit.
Deretter aksept for kvardagens hendelser.

 

Livet.
Overraskelsar rundt mange svingar.
Godt vi ikkje veit.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
07.11.18

 

 

 

#telefonsamtale #mettejosteinsdatterkvalsvik #etdiktomdagen #overraskelsar #rundtmangesvinar #aksept #kvardagenshendelser