Eit blikk og enda eit. Eit langt, studerande blikk. Augene, med eit blikk du ikkje klarar tolke. Men du gjorde meg nysgjerrig. Du gjorde dagen. Blikket ditt.
Spør gamlekarane i bygda du. Dei veit. Og det var då det slo meg. Gamlekarane? Men dei er ikkje her lenger……
Gamlekarane var mine besteforeldre og dei som var gamle då eg var lita. Dei spytta skrå og gjekk tur. Dei møttest til visse klokkeslett og slo av ein prat.
Gamlekarane. Dei er vekk no. Kven har tatt deira plass? Kven èr gamlekarane i dag?
Du oppnår ikkje kontakt. Mobilen fungerar ikkje. Du prøvar få opp navnet, men den slår seg berre av.
Du prøvar og prøvar og prøvar. Men når ikkje fram. Fortvilelsen byggjer seg opp og hjelpelausheita sig innover. Den same draumen gong etter gong. Du oppnår ikkje kontakt.
Bruk energien din til noko anna enn irritasjon på alt og alle, som gjer feil. Sjå i ditt nærmiljø, din vennekrets og di familie, etter det gode og positive. Ignorer bagatellar. Dagen og livet her og no, er for viktig!