Våkner opp til blå himmel og en sol som sakte siger opp over fjellkantene. Det glitrer fra tusen millioner snøkrystaller En ny morgen og en ny dag er i emning Skal tro om det blir en trugetur i dag også? Om kroppen orker det – med forsiktighet Kanskje blir C med, før han reiser på jobb igjen, ut av landet Vi får se – dagen er fortsatt ung, med minusgrader på slep frem mot sakte påsnikende plussgrader i sola 🌞
Tur ut med de beste ❤️
🐕🚶♂️🚶♀️
Siste dagen med slikt flott ver på en stund, og vi må bare nyte hvert sekund 💛
Gårsdagen var full av snø og vind – plussgrader og minusgrader
En tur med hunden for meg om morgenen og en tur med hunden for C om kvelden
Slitenheten er til å ta og føle på – så det er godt å ha sofa å ty til 😄 Men det går bedre og bedre dag for dag
Leia hviler sammen med matmor mens C er ute og måker snø denne mandagen
Alltid koselig å få roser 😊
Det er fint nå, ute, selv om man vader i snø… fuglekvitter høres over alt Har jo egentlig hørt det hele vinteren – MEN legger mer merke til det nå – og føler virkelig det går mot vår
🐦
Tirsdagen er her med solglimt Hva den bringer med seg er for tidlig å si – men det finner vi ut av etter hvert som den skrider frem Det som er helt sikkert, er at om ikke lenge, så går jeg og hunden Leia morgenturen vår ute i den kramme snøen
Og ut kom vi oss – snøen var ikke kram, men helt pudder 😄
Motivasjonen falt betraktelig i starten av turen
Så tungt å gå…. men litt tøys og tull fikk motivasjonen opp igjen
Og det er masse NY snø som har falt ned i løpet av natta… Ikke noe å juble etter – men det er ikke så mye annet å gjøre enn å ta imot det heller Hallo søndag! Og tusen takk for en nydelig dag En tur ut blei det også, for hunden Leia og meg 🐕🌞🤸♀️ Minusgrader Og jeg gjekk hakket for langt – og har vært sliten resten av denne søndagen Jepsipepsi og sånn går no dagane med museskritt 🧡
De første dagene etter operasjonen… Ikke enkelt med snø som laver ned og en hund som uansett må luftes… men, jeg kommer meg ut! Museskritt – redd for å falle – uten brådder vel og merke… skulle hatt nå – men har ikke kommet meg i bil for å handle noe som helst – og museskritt hjelper på
Det er vakkert ute både morgen, middag og kvelding Og vi rusler våre små turer – og det går bedre og bedre dag for dag 😀
Såret på ryggen får være i fred, jeg gjør treningen jeg har fått beskjed om å gjøre, og resten av tiden går med til sofasliting og tv-serier 🙂 Ikke verst det heller.
Jadda… må bare smile og ta det som det kommer… trening gjør fremskritt 😀
Vinter er ikke å forakte… men våren er jo så nært så nært…
Jeg vil danse mot vår!
Og når man våkner mandag morgen – og snøen rekker opp til knærne og arbeidet med måking i løpet av helgen ikke synes lenger – Ja her oppe på Gamleeidet er det full vinter! Man kan jo si det er god trening å måke all snøen – men ryggen min har ikke godt av akkurat dette arbeidet Men det er ikke så mye annet å gjøre 😀 Vade i snø og måke vei!
To små turer ute i vår natur – med hunden Leia Små og små.. men ikke de lange heller En kort runde som er greit å gå, og der Leia ALLTID gjør fra seg både det ene og det andre Sånn er det med den saken!
Hunden Leia er lykkelig – og vi rusler opp ved Gamleeidet og forbi Opp i sola! Det er bare lekkert Sola lager fine linjer i naturen Solstrålene treffer her og der – lager skygger og flotte kunstverk
Vi skriver 1. mars Tenk på det da… Hvor blei egentlig januar og februar av? De har sust i stor fart forbi – og jeg har merket at de har vært der, for ting har skjedd disse to månedene, men du verden… det går fort…
MARS Vårmåned Men jeg har ennå ikke sett vårtegn på mine kanter Har i forbifarten, i bil, sett hvite tuer av snøklokker – men ellers ikke noe
Ute er det nydelig i dag Ja, litt skodde, opplett, kaldt med solgløtt – ikke det helt store med sola akkurat, men man kan se at den er der
Jeg og hunden Leia tok turen til Hasundhornet Det er evigheter siden jeg var der sist – så i dag måtte vi bare komme oss opp dit. Veien var kjørbar helt frem til stien – også barst det oppover. Det var en tung tur for rygg og hofter, men jeg klarte det! Det er en seier hver gang – og trimmen i oppoverbakker er gull verdt. Mestringsfølelse!
