Bladene faller til bakken
Det er absolutt ikke høst ennå, men de faller,
ett og ett, til bakken
En runddans
Akkurat slik som det er med oss, menneske
Bladene kommer, spirende om våren, menneske fødes hvert sekund
Noen blad blir hengende lenge, akkurat som med oss, vi henger lenger,
sammen eller hver for oss
Noen blad overvintrer og blir sterkere neste vår, akkurat som med oss,
vi blir sterkere år for år
Men så er det de som faller, før høsten har kommet i gang
De skulle ikke falle nå, tenker du med deg selv,
men vi kan ikke rå med det
De faller når de er klar
Det samme med oss, menneske, av og til – så faller vi når vi er klar
Det er bare det at vi faller også ganske ofte uten å være klar
Hvorfor, kan ikke svares på
Menneske kommer og menneske går – blad faller og blad spirer på nytt
Folk er folk og blad er blad
Litt likt og mye ulikt
Hver sin skjebne gjennom årenes løp
Noen står seg lenge og andre igjen faller tidlig
Det er absolutt ikke høst ennå

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
13. august 2025

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt