Julekalender i adventstida – 8. desember

 

JULEROSER
(redaktør Herborg Krükevik)

 

 

LUKE NR. 8

 

Da Sankta Klaus var her

Det var kvelden før jul, og sü stilt i vürt hus
at ingen høyrdest, nei ikkje ei mus.
Ved peisen var strømpene hengt opp pü plass,
for no skulle snart Sankta Klaus med sitt lass
sjĂĽ innom til borna, som sov i si krĂĽ
i draum om alt godt som dei snart skulle fĂĽ.

 

Og mamma og eg, vi var nett gĂĽtt til ro
– vi låg under dynene alt, båe to –
da brĂĽtt ut i tunet det vart slikt eit brĂĽk
og trakking og tisking og skramling og stĂĽk,
at eg sprang ut or senga og fòr som eit lyn
til glaset og sĂĽg ut.
Å du for eit syn!

 

Der ute lüg nysnø, og münen skein klar
– eg såg alt som fanst der, så lyst som det var.
Kva sĂĽg eg? Ein slede, ein liten og nett,
med ĂĽtte smĂĽ reinsdyr som drog han sĂĽ lett,
og høgt opp pü sleden ein blid gammal mann,
Det var Sankta Klaus!
Ja, sĂĽ menn var det han!

 

Sü rappe som ørner var reinane hans,
og han hyppa pĂĽ dei, og han skreik utan stans:
“Hei Hoppar, Hypp Dansar, Hei Flygar og Flink
og Lettfot og Lynsnar og Dunder og Blink!
SĂĽ, oppover vegen! Til topps no! Hei hopp!
Heng i kvar og ein!
I galopp, i galopp!”

 

Lik lette smĂĽ haustlauv som vinden slit laus
og sender i vêret – slik fauk Sankta Klaus
og dyra og sleden med leikety-last
rett oppetter veggen i flygande hast.
Og vidare bar det, men no i meir mak
for no trippa klauvane oppĂĽ vĂĽrt tak!

 

Eg snudde meg brått – og eg kvakk, men laut le:
Der kom Sankta Klaus gjennom peispipa ned!
Han var kledd i ein skinnpels frĂĽ hovud til fot,
og pelsen var flekket av oske og sot.
Han letta fra aksla ein bylt som han bar
– ein skulle mest tru det var kramkar han var!

 

Han blunka sĂĽ lurt, og han smilte og lo.
Han var rundleitt, og nasen var raud som ei glo,
og kinna som eple, og skjegget hang sidt,
og lyste som nysnø, sü drivande kvitt.
Han beit i ei snadde, og røyken lüg blü
kring hovudet hans – som ein krans, mest, å sjå.

 

Han hadde ein mage sĂĽ trillrund og god
som skalv som ei skül med gelè nür han lo.
Han var lubben og velfødd frü hovud til hÌl,
eg mĂĽtte mest le nĂĽr eg sĂĽg pĂĽ han vel.
Eg vart ikkje redd han, nei, langt derifrĂĽ!
Han var berre snill, det var lett nok ĂĽ sjĂĽ.

 

Men no fekk han brĂĽtt-om. Han opna sin bylt,
og snart var kvar strømpe i peiskrüa fylt.
Med fingeren pĂĽ munnen han nikka til meg,
og opp gjennom peispipa fòr han sin veg.
Han sprang opp i sleden og ropte: “Av stad!”
– og vekk var dei alle, som bortblåsne blad.

 

Men hit gjennom nattlufta klang det eit rop:
“God jul, og god natt no, til alle i hop.”

 

 

av Clement Clarke Moore
gjendikta av Halldis Moren Vesaas

 

 

 

#lukenr8 #julekalender #herborgkrĂĽkevik #samlagetegmont #advent #ventetid #adventskalender #clementclarkemoore #halldismorenvesaas #dasanktaklausvarher #8desember

4 kommentarer

    1. Festlig dikt. Ja, det er mye morsomt vi kan lese i adventstida. Jeg baker Sara Bernhard i dag og gjett om jeg gleder meg til å prøvesmake!!! Klemsiklem 🙂

      1. Jeg var på besøk hos min gode venninne i går, og hun hentet opp sara bernhard fra frysen….. åååååååååå det er god kake altså!!! Små og farlig gode 😀

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngü personangrep og sjikane og prøv ü holde en hyggelig tone selv om du skulle vÌre uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver pĂĽ nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkĂĽr for bruk er gjeldende.

Siste innlegg