knust krabbe… kroniker..

 

Vi har alle vårt…
Nesten alle…
Noen har aldri noe som helst, og der var jeg for to tiår siden.
Jeg hadde ingenting uten om alt jeg hadde av positivitet og lite plager.
Joda, jeg hadde mitt, men ikke fysisk.

Så kom det fysiske snikende og jeg blei uføretrygdet 60% for over ti år siden
Lærte meg å leve med FIBROMYALGI.

Ei diagnose ingen ville ha…

Å jobbe 40 % fungerte bra selv om jeg til tider falt ut i sykemelding.

Uføretrygdet… et skjellsord… en som utnytter systemet og er lat…

 

 

Man skal lytte til kroppen!
Det er klart at man gjør det man kan for å være i arbeid?
Jeg elsker å være i jobb.
Jobbet i helsevesenet hele mitt liv.
Kontor, legesekretær og hjelpepleier/helsefagarbeider.
Mange jobbmuligheter, og jeg har fått og tatt mine muligheter.

Så går det så bra at jeg til og med øker stillingen fra 40% til 50% i ren og skjær iver og positivitet. Fordi jeg føler jeg mestrer og er inne i en god steam.
Problemet er at jeg har vært i gode steamer før og falt pladask… men det er glemt.

Man glemmer fort at man har vært nede, når man har kommet opp igjen.

 

Så går det noen måneder og jeg faller hardt.
Møter veggen totalt og kroppen kollapser.
Det er 9 måneder siden det nå…

Ting tar tid.

Det er ikke bare det ene, det er også det andre og det tredje…

Det er FIBROMYALGI i bunnen, så er det skulder og nakke også er det korsrygg og nervesmerter og nummenhet nedover i begge bein.

Muskel og ledd-smerter, utmattethet, betennelser, og det siste som er korsryggen og smerter i høyre fot helt ut i tærne og påbegynnende i venstre fot… nervesmerter..
Det er til å leve med, men det er til tider uutholdelig pga kroniske smerter 24/7…
Smerter døgnet rundt…
Energien forsvinner. Slitenheten siger på.
Utmattelse
Hodepine

Hverdagen til en kroniker…

 

 

Jeg har vært et aktivt menneske i mange år.
Trening og turer er min medisin nr. 1
Så har dette blitt en skygge.
Det er ikke lenger nr. 1
For jeg klarer det ikke
Sorgen stikker.
Savnet gnager.

Men det er håp i hengende snøre…

Vi har alle vårt – mange av oss..
Jeg har mitt.

Ortopeden er den som er det siste å henge seg på.
Ny MR av ryggen i vente, da det har eskalert i rygg – føtter…
Vurdering om injeksjoner (sprøyteskrekk) og avstivning mellom flere virvler i ryggen (operasjon)
Alt stresser meg/gjør meg engstelig..

 

 

Men jeg vil gå mine turer igjen.
Jeg vil prøve meg i jobb om helsa tilsier det.
Jeg vil trene!
Jeg savner en sterk kropp.
Nå er det en svak kropp som ikke trives i det hele tatt.
Men jeg er jo her – og går de minste av de minste turene og det er glede i det også.

Men tro meg, jeg savner å mestre.
Savner styrketrening.
Stå på en topp og løfte hendene av glede fordi jeg har klart det.
En tusenmetertopp!
Det er drømmen – og den ligger tett der framme og venter 🙂

Vi har alle noe – men ikke alle vet hva det er å være kroniker.
Kroniske smerter som tar energien din til bunn-nivå.
Vi vil alle se glade og freshe ut på utsiden.
Innsiden er kaos og knust krabbe.

 

Knust krabbe er betegnelse på FIBROMYALGI når man er totalt nede av smerte.

Har man så tillegg av andre ting…

Jeg dør ikke AV det men MED det.

Det gjelder å være tålmodig!

Og jeg tror det går bra!

 

Av og til er det å stå opp = mestring – det er det for noen..eller mange…
Livet er mestring i seg selv.
Utfordringene står i kø!

Vi gjør det beste ut av det, om vi orker…
For det er ikke alle som orker..
Det er da det er godt å ha et system som fungerer.
Systemet er der faktisk for deg og meg!

Jeg har det bra egentlig selv om jeg sliter med mine fysiske ting.
Og jeg ser at jeg kan få hjelp 🙂
Det er positivt!

Mange møter bare stengte dører og lite forståelse…
Jeg håper alle møter en åpen dør og får den hjelpen de har rett på!
Systemet skal være der for alle!

Og sånn ellers… ikke snakk ned noen..

 

 

#kaosogknustkrabbe #knustkrabbe #fibromyalgi #muskelogleddsmerter #kroniker #kroniskesmerter #nervesmerter #jegtrordetgårbra

22 kommentarer
    1. Nei, ikke snakk ned noen. Alle har sitt, pleier jeg å si, men alt synes ikke utenpå. Den diagnosen fibro, ble ikke respektert av andre før, men jeg håper da det er bedre i dag? Jeg kjenner flere med den sykdommen, og det er vondt å se hvordan krabben blir knust, gang etter gang. De strever seg opp, igjen og igjen. Jeg må si jeg beundrer dere som har kroniske smerter. Vi som ikke har sånt, glemmer det så fort at dere ikke klarer alt, alltid. Unnskyld for det. Ta en dag av gangen. Plutselig er du kanskje litt bedre. Været har vel også litt å si. Kanskje våren kommer med varme og gir deg bedre dager. Jeg håper for din skyld. Diger klem fra meg. Flott skrevet om et lei plage!

    2. du har virkelig masse ,mer enn mange skjønner alikavel er du positiv og ute hver dag ,en annen hadde gitt opp og tatt sofaen til bestevenn ,det er ingen alternatv nei ,jeg håper du får det bedre ,om du må til med en ryggopperasjon så håper jeg det blir svært vellykket,og det er sant,en skal ikke snakke ned noen for det er mye vondt i en kropp som er usynlig

    3. Sender over en STOOOOOOR klem til deg!
      Jeg er i samme båt, så jeg vet så altfor godt hva du snakker om.
      Hos meg begynte det med Hashimoto(lavt stoffskifte), så kom fibromyalgi og sjøgrens syndrom
      med utslag på bindevevssykdommer og revmatisk faktor.
      Jeg er i jobb siden vi eier egen bedrift og akkurat nå ikke har noe valg.
      Ta godt vare på deg selv! Hvil og gjør ting som gir deg energi og ikke stjeler energi.

    4. Det er så leit å lese om alt du savner, alt du mestret, og ikke minst at du har så mye smerter.
      Sorgen og savnet forsvinner nok aldri helt, men vi lærer oss å leve med det. ❤
      Og håpet, og tro på at vi skal bli bedre, må vi beholde.
      Sender gode klemmer 🥰❤

    5. Jeg fikk tårer i øynene da jeg leste innlegget ditt. Kjenner meg igjen. Men jeg som deg søker etter hjelp og håper at jeg også skal bli bedre. Fibromyalgien er min diagnose også og mulig jeg skal også søke uføretrygd i nærmeste tid.
      Ønsker deg alt godt.

    6. Mange av oss har noe å plages med, noen mer og andre mindre. Det krever litt av en å hente fram positive tanker og handlinger, når smerten og plagene helst vil at man skal ligge langt under dyna. Selv har jeg artrose i alle de store leddene, fribo, betennelser og feber som plutselig er der og forsvinner igjen like fort. Ikke alltid like lett å få omverdenen til å forstå, hvorfor man må prioritere seg selv å si nei til så mye… I dag skinner solen og himmelen er blå, og det gir meg energi og humøret krabber oppover nesten til toppen 😊 Ønsker deg en fin onsdag 🤗

    7. Takk for at du deler dine tanker og refleksjoner, og du skriver så godt om hvordan du har det. Kjenner meg igjen i mange av dine erfaringer og hvordan stå-på-viljen noen ganger fører til at man får motsatt effekt av ønsket. Man vil jo så gjerne mestre, klare selv, være positiv, men det koster. Sender deg en varm klem ❤

    8. Fint skrevet og beskrevet, det er ingen skam å ha uføretrygd, men skjønner lysten på å være i arbeid. Usynlig sykdom er til tider litt vanskelig å håndtere for folk ser ikke hva som skjer på innsiden og man går jo ikke rundt og opplyser heller. Jeg vet alt om det å ha en usynlig sykdom og jeg kunne ikke vært mer enig i det du sier om å ikke snakke noen ned.❤

    9. Hmmm – tårer for deg! Skulle så ønske du kunne komme litt tilbake – for humør og pågangsmot har du i bøtter og spann, det må være ille når det ikke hjelper! Du smiler og du prøver, du er jammen sterk! Klemmer <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg