Kan du se ansiktet til venstre i bildet?
Ser pĂĽ hjertetâŚ.
Â
Møt Vivian â
livet pĂĽ godt og vondt de siste 4 ĂĽrene og forbi..
Velkommen til min blogg đ§ĄEn blogg om livet pĂĽ godt og vondt. I en alder av 36 ĂĽr ble min verden snudd opp ned. PĂĽ et legekontor rett etter at minstemann hadde fylt 1 ĂĽr, fikk jeg en beskjed som la livet mitt i grus. âDu har uhelbredelig ALSâ!! Jeg husker hvordan alt gikk i svart, livet var over i et brøkdel av et sekund. Alt jeg klarte ĂĽ tenke pĂĽ var de fire skjønne barna mine. Hvordan skulle det gĂĽ med dem? Men er det en ting som er sikkert, sĂĽ er det at tiden gĂĽr videre. Det kommer nye dager med nye utfordringer og dager som er fylt med kjĂŚrlighet og varme. NĂĽ har jeg levd med diagnosen i over fire ĂĽr, og jeg har erfart at livet er langt i fra over. Jeg ønsker derfor ĂĽ dele min hverdag med dere, for ĂĽ vise at livet kan vĂŚre vidunderlig selv med en dødelig sykdom. Alt jeg skriver pĂĽ denne bloggen blir skrevet med øynene. Velkommen til mitt liv đ§Ą
ALS
đđ§Ąđ
DE SMĂ ĂYEBLIKKENEâŚ
CATEGORIESBLOGG
Det er mørkt i rommet, det eneste lyset som kan sees er lyset fra datamaskinen. Jeg ble liggende og tenke pü dagens mange øyeblikk, mens jeg hørte hvordan regnet pisket mot bakken. Det hadde vÌrt nok en fin dag, en dag med mange inntrykk. Jeg kunne ennü kjenne lukten av salt sjø, det var nesten sü jeg kunne smake det salte havet pü leppene mine. En liten tur pü kaia mellom bygene gjorde underverker i gür ettermiddag, synet av en liten gutt med fiskestanga og lukten av tang og tare ga meg ro.
Den sale beroligende duften hang igjen inni meg nür jeg la meg i gür, jeg kunne enda høre lyden av smü dønninger i det de traff land. Brütt gür tankene tilbake i tid, en ung jente stür ved sjøkanten. Det er en varm sommerdag, solstrülene gløder pü en lettkledd kropp. Det er nesten som jeg kan føle det, jeg kan føle bevegelsene der hun strekker armene høyt over hodet.
Hun krummer ryggen i svak bue, bøyer knÌrne litt før hun tar sats. Armene treffer vannflaten først, men i løpet av et sekund har det litt kjølige vannet omringet hele hennes kropp. Jeg ser henne der hun beveger seg mot overflaten igjen, opp mot lyset og varmen.
Noen ganger føles det som jeg fortsatt er der, jeg er i det kalde vannet. Men nü er alt annerledes, vannet er blitt til et bunnløst intet, og jeg er i ferd med ü drukne. Vannet er ikke lenger forfriskende, nü er det isende kaldt og det føles ut som smü istapper er i ferd med ü rive opp huden min. Det er stummende mørkt, overflaten og lyset er visket bort. Jeg sliter med ü puste, litt etter litt fylles lungene mine med det salte vannet, jeg er i ferd med ü forsvinne i et bunnløst intet.
Men ikke alltid, enkelte dager kan jeg igjen føle den salte deilige havsmaken. Jeg kan igjen føle en varme, smü gliper av lys har kommet tilbake igjen. Vannet er varmt nü, det omfavner meg som den fineste silke. Overflaten er igjen synlig, og jeg beveger meg sakte opp mot lyset.
For sünn er det med denne sykdommen, følelsene tar deg med pü en berg og dalbane tur. I det ene øyeblikket holder du pü ü drukne, et bunnløst mørke omfavner deg som et iskaldt tjern en mørk vinternatt. Men i neste øyeblikk finner varmen deg igjen, lyset og kjÌrligheten finner veien tilbake.
Det er disse øyeblikkene jeg samler pü, jeg gjemmer de i det varme dypet der bare jeg har nøkkel. Som smü bÌr en varm sommerdag, trer jeg de pü et strü mens jeg studerer kjÌrlighetens farge.
I gĂĽr var en slik dag, en god dag. En dag fylt med glede og fellesskap, vi var sammen og det var alt som betydde noe. Det er pĂĽ slike dager den kommer, den gode følelsen. Det er da det slĂĽr meg, at jeg faktisk fremdeles er lykkeligâŚ
Vivian
Â
đ§Ąđđ§Ą
Â
#livet #als #mammapĂĽhjul
