Det finnes ikke bare elendighet Når man ser seg rundt – kan man begynne lure Hvordan skal dette gå – verden – dagen – livet Men de små ting – her og nå – på vår lille klode Vi må se på de små ting – verdier i nuet Om vi kan klare det Betydningen av vennskap – familie – kjæreste – jobb – aktiviteter Hva vi gjør og gjør dagen til
Fremtiden ligger der og vi vet ikke så mye om den selv om vi planlegger Det som er, er at det finnes så mye mye mer og vi må bare prøve få tak på det Dette med nuet Stå opp og gripe dagen selv om det regner og blåser sterke vinder Det finnes ikke bare elendighet Det finnes så mye annet – bare vi ser det – og åpner opp for det Livet – selve mennesket og livet – vi står plantet her uansett Så gjør vi det beste vi kan
Å være et JA-menneske En pleaser på sin hals Alltid smilende på yttersiden mens det er kaos på innsiden Ja ja ja ja…. så vanskelig å sie nei Det negative nei Ja! Passe på at alle har det bra Passe på at noen blir sett – ta vare på Å være et ja-menneske sliter så nervene er frynsete Når skal en passe på seg selv Når det er for sent? Smilet er der men lyset i øynene fader ut Hvem passer på en selv Er det noen der?
Når du vil så mykje – og er på god veg Det einaste du ser der framme er stjerna som skin i det fjerne Dit vil du rekke Inne i den gode stimen – det brenner nesten under føtene og alt er på skinner Glede og iver kjempar om plassen Stjerna er så nær og alt ser lyst ut Perfekt! Gapar over det som kjem i din veg, klarar og meistrar – det strålar rundt, og gnistrar av kampvilje – dette klarer du – dette går vegen Endeleg løysnar det og forma er på plass Klar for det meste!
Så kjem det sigande noko rundt ein sving, som var fortrengt Du forstår ikkje heilt Kva er det som skjer Sakkar akterut og får problemer Det er noko som herkar og ikkje spelar på lag Det går ei lita tid før tankane er på same bølgelengde som resten av kroppen Ein nedtur tok deg igjen i svingen Kroppens varselklokker overdøyvde over så lang tid No susa alarmar gjennom systemet og stjerna blinka ikkje så nært lenger
Når du vil så mykje Og det nesten tek fyr under føtene i iveren etter å meistre – å være ein del av noko Nøkkelen du hadde funne, var gløymt, i all gleda og pådrivet inn i det nye Smerta og nedturane høyrde fortida til… Starte litt på nytt og leite fram nøkkelen – kanskje ein ny nøkkel må til Du meistrar – men ikkje alt du vil – på same måte som før Nøkkelen er aksepten for den ein er i dag
Usynleg sjuk Tonkane som kjem og fer om livet og dens bane Alt som var og alt som er Det ytre som alle ser og det indre som ropar ut Usynleg – eit monster som et deg opp – som du ikkje vil mate – men allikevel finn sine vegar og tappar deg for krefter Når du vil så mykje – og er på god veg Balanse i livet…
