Når man våkner og smertene TOTALT har tatt overhånd…… Da er det ikke ok.
Og en liten tur mot Mulevika Ikke går i det hele tatt. Fordi man må gå med museskritt for ikke å forstyrre ryggen….. hoftene ….. Og man blir svimmel og uvel….
Ja, da er det bare å ringe doktoren da….. Og time fikk jeg!!!
Hun tok fra meg noe medisin og ga meg tilbake noe annet. Hun er min nye fastlege, og tok virkelig tak i ting. Så nå er jeg henvist MR for korsryggen/ryggen. Var så sliten av smerte at det nok ikke var alt jeg fikk med meg.
Men, en kur på PREDNISOLON fikk jeg. Og den vet jeg funker! Allerede bittelitt bedre, og da blir det TUR!
En liten runde. Ikke helt til Golleneset fyr, men et lite stykke 🙂 Leia er happy.
Jeg har det litt slik og sånn…..
Jepsipepsi! Gjeeeeeeesp! Ferdig nå???? Klar for å gå hjem 🙂
Så, etter frokost er det bare å ta på skoa og gå ut 🙂
MULEVIKA NESTE! Og det er så pass tidlig at ingen andre er der foreløbig. Jeg kan gå der i mine egne tanker. Når turen nermer seg slutten, ser jeg en annen person som kommer gående, men vi krysser ikke hverandres sti.
Denne tistelen over, blir vakker og lilla når den spretter ut. I dag ser denne steinen over, ut som et dyr som ligger og følger med. Og disse spennende mønster som bølgene som skvulper innover stranda, lager.
Leia er tørst og må alltid ha litt vann fra elva vi passerer når vi går til og fra Mulevika.
Sola lager flotte striper gjennom et skylag som siger innover. Det er meldt regn ut på ettermiddagen. Jeg er sliten, men godt å gå en tur. Det er #fibrosmerten som herjer litt i kroppen. Og en utslitt hoft som herker litt……….. Krangler med korsryggen….. Ja…….. Men så en dag er jeg tipp topp igjen. Tur blir det uansett herking og smerting………. Ren medisin å være ute i naturen.
Fredag og jeg har vært på dagvakt. Det ser ut til å bli en helg med ekstra vakter…… Men av og til må man bare trå til og få dekt opp vaktene. Sånn er det bare…………
Men….. Må ha en tur…. Kroppen er ikke god….. Men det hjelper ikke legge seg rett ut for den grunn. Så en tur i Mulevika blir det da. Leia må luftes etter mange timer alene, og hun er glad for tur.
Vi går ikke ned på stranden i dag. Vi følger stien videre innover fjellsiden. Jeg har gått mye der, både med Kira som jeg hadde før, og uten hund de siste to årene. Det er spesielt å gå her inneover. Mange flotte formasjoner i stein. Havet og vinden lager de rareste tegninger i stein.
For som man sier; #detfinnesikkedårligværbaredårligeklær
Men jeg har sånn sett helt ok klær jeg da….. Og ut en tur om det er regn eller ikke, det er ikke noe å stusse i. Vi er jo heldige som HAR regn og slipper gå flere hundre meter og vel så det, for å hente vann. Det bare renner ned og vanner hagen vår, regnet, og fyller opp så vi kan skrue på en kran og få vannet rett i fanget. Flotte dråper blir det også – for meg som elsker å ta bilder.
Når man rusler rundt ser man så forskjellig.
Og jeg klarer meg visst ikke uten å måtte ta en #selfie eller to med min vakre turvenn 🙂 Hun er vèl vant til det nå 🙂
Hun er så flott, denne hunden som jeg nesten kan kalle min. LEIA Det er jo Patrick som er eiger – og ville at mor skulle ha selskap i heimen når gutta har forlatt redet. Heldige meg! Blir nesten litt rørt da, når jeg tenker på mine to hjerter. Mine to gutter jeg er så stolt av <3
Kanskje det er regnet som gjør det, at tankene kommer. Jeg er bare stolt jeg 🙂