Vi har hatt tørke i flere uker nå – og veldig tørt i bakken.
Så litt regn skader ikke.
Så blir det grønnere og frodigere fremover.
Vi tok turen i Mulevikvegen til Mulevika.
Frisbee-time!
Så blir man våt, våtere og våtest……… Men regnklær hjelper på 🙂 Og hunden Leia er lykkelig uansett regn eller ikke.
Det drypper ganske tett fra himmelen.
Kanskje er regnet tårer – gråt over alt som skjer her i verden. Over all ondskap og meningsløse krigføringer. Terrorhandlinger der kanskje selvmordsbombere har ofret seg…………… Tårer…. Regn… Hvorfor er det slik i verden?
Også går vi her – ute i havgapet og hører båreskvulp og fuglekvitter og aner fred og ingen fare…
jeg kjenner på følelsen av hjelpeløshet blir lei meg over at mennesker gjør slike ting
Et tre over, og muligens et menneske / figur – under? Flott mønster i sanden. Kanskje mennesket – på kne – i bønn over menneskeheten………….
Møte familie ein ikkje har møtt før, og andre ein ikkje pratar med så ofte.
Viktig dette med å samlast å gjere noko – feire noko – i lag.
Nåkre av oss ville ta “LOEN SKYLIFT” opp til Hoven – 1010 moh.
Eg har vore der ein gong før, men hverken moderen eller tante Flora og onkel Oddvar har vore der, så då benytta vi oss av mulegheita denne dagen. Strålande flott påskevèr! Moderen grudde seg litt……….. Men du verden – det var da ingen ting å gru seg til, meinte ho i etterkant 🙂
#kusiner som venter på “skylift” Vi har begge vore der før 🙂
OPPE!
Og vi er alle einige om at dette var fantastisk.
Eg klarar eigentleg ikkje stå ordentleg her……….. Høgderedd som eg er, fekk eg skjelven – og stod både kalvbeint og skjelven……… Mens andre stod meir henslengt og ikkje såg ut til å pregast av 1000 meter rett ned….
Det aula av paraglidere i alle slags fargar og fasongar.
Dei leika seg på 1000 meters høgde – modige og ute etter spenning.
Ja, vi er no ute etter spenning vi også………. Men på ein annan måte 😀
#utsikt
Her måtte eg klippe vekk nederste delen då eg hadde ei veldig rar fot-stilling pga eg var redd. Men smile klarar eg uansett!
#familie og #mobilar
Så er det den obligatoriske #hesteskoen
Det er så sinnsjukt vakkert her oppe – at det er vanskeleg å beskrive. Det må opplevast!
Dette bildet diggar eg. Eit herleg bilde av onkel Oddvar.
Marian og Oddveig
Når vi vel er nede på bakken igjen, kjem Patrick susande innover, med paraglideren i bagasjeromet. Han skal ta heisa opp, og flyge.
Ja mor er ikkje overlykkeleg – men han er vaksen og bestemmer sjølv.
mormor Marian og barnebarnet Patrick
Vi dreg tilbake til hotellet og forberedar oss til kvelden. Aperitiff og middag. Vi gledar oss til å fortsette feiringa av tante Janfrid.
Søstrene sisters = jubilanten og moderen
Sindre og Janfrid pluss han som driv hotellet 🙂
Og dette bildet beskriver det meste 😀 Latter og glede!
Mmmmm
Og maten!
Krepsehalesuppe Kalvefilet/medaljong sjokoladesorbèt og mousse………..
Iallefall så var menyen berre lekker og smakte utmerket! Og drikke – raud og kvit vin og sprudlande vin og alt som var – berre lekkert!
Og så var det dei som IKKJE likte hverken suppe eller kjøt som var medium stekt, og då var dei raske på labben og serverte den nydeligaste fisk.
Så er det dagen derpå………………
Utsikt mot #Skålatårnet i soloppgang.
Frukost og utsjekking.
Og maten på hotell Alexandra er berre av øverste klasse-merke rett og slett.
Og så nåkre siste bilder – no av alle tre søstrene Bjørklund.
Og etter å ha takka for oss – for laget – for eit herleg opphald – ei kjekke feiring, tok vi ein svingom innom
OLDEN
Og moderen konstaterte der og då; at det ikkje var nokon brèe lenger – Briksdalsbreen var forsvunne………. så det var ingen vits å gå oppover.
Men det kan eg seie; at den er der!
Berre minka i stor skala.
#yrineset
For eit vakkert land vi bor i!
Å VESTLAND VESTLAND NÅR EG SER DEG SLIK MED FAGRE FJELL OG FJORD OG TRONGE VIK
I allefall kan vi seie det når veret berre er heilt lekkert – dag etter dag.
TUSEN TAKK FOR HERLEGE DAGA – ALLE DOKKE SOM VAR MED Å FEIRA TANTE JANFRID!
Og tusen takk til tante Janfrid si familie som gjorde dette mulig.
