smerta

 

smerta dreg ned
tappar kreftene og syg ut energien
smilet bleiknar og stødigheita vinglar
smerta
som ein vampyr snik den seg innpå og tek næring
og det er like før vippepunktet
men oppdagelsen sig på og kampen mot sterke krefter startar
lyfte hodet og sjå den rett i augene
sette dolken på rett plass
den får ikkje ta stoltheita
den får ikkje ta stødigheita
den får ikkje ta smilet
den får ikkje ta styrken
den får ikkje….

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
9. januar 2024

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

8 kommentarer

Siste innlegg