tankespinn… hva gjør man…

God morgen Norge!

I går…lørdag
Vi skulle til kaffe hos venninna mi og mannen
På vei utover, og jeg ser noe i veien… noe som blafrer
Skal til å si til C at det ligger et plagg eller noe i veien, men kommer ikke så langt
En bil stopper motsatt side – og vi stopper
Flere biler stopper – vi rådfører oss – og de fleste kjører videre utenom oss som kom først
Det ligger en katt midt i veien – påkjørt
Bilen som kjørte på var reist….
Jeg blir dårlig av å skrive dette – for det var så forferdelig
Katten levde noen minutter – men døde like før de skulle “avlive” den så den slapp pines mer

Noen hadde kjørt på den og stukket
Eller ikke merket at de kjørte på en katt?

Vi fikk ordnet opp
Ringt de som skulle ringes
Jeg ringte politiet – ja for å varsle hendelsen

Jeg mistet det helt
Gråt
Ser for meg fortsatt de peivende potene
Men, det er så fort gjort at slike ting skjer…. men man stikker ikke av
Merker vi ikke da, om vi treffer noe?
Det er 60 kilometer på den strekningen

Vi varsler, og gjør det vi kan, uansett

Noen har mistet et kjæledyr som kanskje har betydd mye for de – og som de har hatt i mange år. En vakker pus var det.

 

 

Ellers, i dag, søndags morgen, og det er 4 grader ute
Det ser ut til å bli en strålende dag
Det er snart på tide med vinterdekk og slike ting
Men ikke ennå
God tid ennå….
Men det kommer – og kanskje må en planlegge litt – og slik ellers;
bare å nyte dagene

 

DAGENS BLOGGER:

Plass nr. 9 = Toveshomecartravelling

Plass nr. 31 = Trinenygardsvoll

Plass nr. 59 = Mariasverden

 

 

Tilbakeblikk på same dato åra før:

 

17. september 2015 – Evigt – Mine dikt

17. september 2016 – I går – sykkeltur

17. september 2017 – sitat/ordtak – du er ikke alene

17. september 2018 – Turglad hund

17. september 2019 – Mellom nattevakter – hund og menneske må luftes…

17. september 2020 – Rampestreken og Nesaksla

17. september 2021 – Virkeligheten – mine dikt

17. september 2022 – Vatn har vi nok av – dørstokkmila

 

Og jeg får vondt i hjertet mitt når jeg ser tilbake på alle de gode turene med min gode turvenn, hunden Leia
Har så lyst å lukte ned i pelsen, legge hånden rundt den gode labben… bare se henne i de kloke øynene – og ta henne med på tur eller bare slappe av
Savnet kommer i blaff
Plutselig kommer jeg på at jeg må hjem, for hunden er der…
Så glemmer jeg det – til neste blaff
Situasjoner som gjør at minnene kommer og tårene renner
Savnet
Det går seg til – men det er uansett nakent og sårt til tider
Gode turvennen min

*******  ~¨~    Vakraste  ~¨~  *******

 

 

~¨~  GOD SØNDAG  ~¨~

 

8 kommentarer
    1. Grusomt at folk ikke stopper når det er de som har kjørt på. Tenk så mange ANDRE som stoppet. Bra dere stoppet. Fæl opplevelse. Håper uansett det blir en bra dag for deg i dag 🙂

    2. Kan forestille meg hvordan det var å se den lidende katten i veien. Det er så fælt……..Og skjønner også veldig godt tankene dine om å miste en hund. Det går i bølger med den sorgen. Jeg sørga fælt da de forrige hundene våre døde😔

    3. Jeg kan absolutt ikke tru at man kan kjøre på et dyr uten å merke det.. stakkars pusekatt 💔
      Og jeg skjønner veldig godt savnet ditt etter vakre Leia ❤️
      Ha en riktig fin kveld videre 🤗

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg