God morgen Norge!
Krisemaksimering…
Jeg tror faktisk jeg er ekspert på det…
Reagerer før situasjonen er gjennomtenkt – og flere alternativ er aktuelle..
Nei, reagerer her og nå!
Og kanskje har det litt med det å ha kontroll.
Når man har vært vant til å ordne opp i det meste selv, og fortsatt er vant til det,
er det ikke så utenkelig at man krisemaksimerer?
Få oversikt og kontroll over situasjonen, på den måten man tror er bra der og da…
Det er superviktig..
Men, jeg ser at det å krisemaksimere ikke er bra… for når skuldrene dra`s over ørene og kaoset regjerer – så er det ikke for det beste der og da…
Også blir man så enormt sliten mens det pågår..
Når alt går på skinner igjen og man tenker klart… så ser man jo at det kanskje ikke var helt sånn man trengte takle en situasjon…
Krisemaksimere…. jeg gjør det og har gjort det maaange ganger!
En måte å overleve på??
“men gjort er gjort sa elgen og gjekk over elva og vart rein… tok du den??!!”
Plass nr. 50 = BENTES LILLE VERDEN
Plass nr. 71 = FULLSTENDIG KAOS
Plass nr. 97 = KJEFTSMELLAS / SKRIVEGLAD BESTEMOR
STÅ DEG VEL INN I ONSDAGEN OG FORBI
#tankespinninnidagen #stådegvel #krisemaksimere #toppbloggere #blogglistentopphundre #plassnummer50 #plassnummer71 #plassnummer97 #bloggeretopphundre #blogg #bloggtoppen #topphundrebloggere
Kanskje jeg gjør der uten å tenke over det?
Lekre bilder:)
Ha en fin dag!
Tusen takk!
Ja jeg gjør det ubevisst og ser det veldig godt i etterkant 😀
Dette kan jeg også gjøre og det er litt slitsomt med krisemaksimering. Som deg så gjør jeg det og tenker over det etterpå 😊
Jepsipepsi! 😀
Ja, rein ble han jammen den elgen!!!! Herlig. Nyt kvelden. Klemsiklem 🙂
😀 klemsiklem tilbake til deg 🙂
Jeg er mester i å overtenke og krisemaksimere! Tror også det er en måte å overleve på lissom – og jeg antar det er fordi det er bare meg som kan ordne opp for meg! Hmmmm – vi får øve oss på å ta det mer piano…. klem <3
heheheh ja det er en slags overlevelsesmekanisme 🙂
Ja, jeg, tok’n. Vi får gjøre som elgen, gå gjennom elva og bli både rene og “transformerte”. Kjenner meg godt igjen i det du beskriver, men har vondt for å snu på flisa. Det er så inngrodd i meg. Første skritt på veien er å innse det, og ta et par magadrag før jeg aksjonerer neste gang jeg merker hva som er under oppseiling i mitt indre! 😉
hahahahaha jeg aksjonerte skikkelig her om dagen…. om jeg får til å ordlegge det skal jeg dele det 😀