Eg var ikkje sĂĄ gamal dĂĄ eg datt ned trappa,
snubla og stupte i det…
skrapa meg opp pĂĄ rustne spikra, og sa galant;
“det er ikkje så farleg – ditte var artig” –
flira og sprang inn – før tårene kom..
Det var slikt ein måtte tåle når arbeidskarane fekk dèn underhaldninga,
og dei bekymra ropte om det gjekk bra
Sjølvsagt gjekk det bra..
Fall ned fleire trappetrin og rett i plankar med spiker stikkandes opp…
Klart det gjekk bra
Tøff som eg var – ikkje vise følelsar
Vente vente – til ingen såg det
Det renn frå augene… tårer…
Ut igjen seinare med plastra hand…
Jauda, tåler no såpass….
Tøff på utsida
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
8 kommentarer
Vi trenger trøst vi også i ny og ne:) Klem:)
Vi gjør nok det
klem
da var du tøff,så tøff er ikke barna i dag er mitt intrykk
Nei det er sant…
Ja, som yngre var det verre. Hvis jeg faller nå, og noen ser det, så banner jeg høyt og begynner kanskje å grine også hvis jeg må. Gidder ikke å være tøff mer
Enig! Banner gjør jeg som første innskytelse… så kommer det andre…
Tøffe utapå, men……. det er jo egentlig ikke nødvendig, det heller! <3 klem
Ikke sant