fortiden

 


DANS PÅ ROSER

 

NĂĽr fortiden bare siger innover, uten at du vil det.
Og tankene bare romestrerer med alt du helst vil glemme.
Hvorfor?

NĂĽr tankene forteller deg at du mislyktes.
Du klarte ikke redde allikevel.
Men saken var den at det ikke var reddbart det du ville redde.

Et forhold du ville skulle fungere, bare smuldret som sand mellom fingrene dine.
Hva gjorde du galt?
Hvorfor valgte du slik?

Bare du vet det, og kan svare pĂĽ det.
Men allikevel, hvorfor valgte du slik, nĂĽr du visste at det var full fart utforbakke?
Med bare glimt av lykke i noen slakke svinger.


Hvorfor?
Tankene kommer uten at du vil det.
De sĂĽre tankene du trodde var plassert.

Det er ikke bare du som er rammet.
Det er andre som har blitt med i de slake svingene og de krappe svingene og i full fart utfor bakken.
Endatil i motbakken.


Den tunge motbakken som aldri ville ende.
Har det endt?
Nei, den kommer nok aldri til ĂĽ ende.

Men den er ikke sĂĽ bratt lenger.
Forståelse, empati, aksept…………
Hvorfor?
Du tenker du skulle lĂŚre noe av det?

Hva har du lĂŚrt da?
Vet ikke?
Ung og naiv.
Du har lĂŚrt at livet ikke er en dans pĂĽ roser.
Du har lĂŚrt at det var ikke din feil.

Du har lært…….
Aldri akseptere ĂĽ bli trykt ned.
Du har lĂŚrt, ĂĽ stĂĽ pĂĽ egne ben.
Ja, noe har du lĂŚrt.
Livet, lĂŚring.

Det er bare ĂĽ blĂĽse bort tankene.
Er det sĂĽ enkelt?
Nei, de kommer tilbake med en annen vind.
Men i en annen retning, og litt mildere neste gang.

Mette Kvalsvik
05.03.18

 

 

 

 

 

 

#minedikt #danspĂĽroser #fortiden #hvahardulĂŚrt #blogg #akseptere

 

20 kommentarer

Siste innlegg