ett skritt frem og tre tilbake


Minusgrader,
nydelig vèr og turglede på topp.
Tirsdag,
og den nye dagen har starta.


Kroppen lever sitt eget liv.
Selv om man prøver så godt man kan å koble av, nullstille og fokusere, så sier kroppen ifra.
Og når kroppen bestemmer seg for å gå i smertemodus, ja da gjør den det……….
Punktverk – tannverk – som et lokomotiv som kjører på full guffe gjennom systemet – og nattesøvnen blir forstyrret.
Nattesøvnen som er min gode venn til vanlig.

Fibromyalgien herjer.
Litt slik ett skritt frem og tre tilbake……….

Og det har vært mye i det siste.
Og så skulle jeg prøve meg i gruppe for de med fibromyalgi – pluss alt det andre, men da sa det stopp.
Denne gruppen er ikke noe for meg.
Jeg syntes det var morsomt, men, ikke noe som gagnet meg.
Jeg har mitt eget opplegg med trening – er aktiv og sterk egentlig – så jeg sa fra meg akkurat den biten.
Jeg vet det er venteliste på den gruppen, så noen som trenger det mere enn meg kan få min plass.
Så følte jeg at noe lite lettet fra skuldrene ved den avgjørelsen.
Rett avgjørelse.

Men, jeg har en nakke som ikke blir bra. Klarer bare tøye til høyre med hodet mot skulder, ikke til venstre.
En låsning som jeg har hatt i flere mnd, og fysioterapeuten anbefalte meg kiropraktor. 
Jeg har fått time til neste uke med kiropraktor, og jeg vet hva som kommer der, og jeg spenner meg allerede. At noen skal rote med nakken er ikke bra i det hele tatt, men jeg trenger hjelp.
Alt henger sammen.

I dag skal jeg på ryggskole igjen.
Men, må si jeg er nede for telling.

Det har vært alt for mye intense greier i det siste med full fokus på å øve tekst og sang til jubileumskonserten, og dette med denne fibrogruppen.
Alt har tappet meg sakte men sikkert for energi. 

Jeg er vant til det faste – trene på aktiv – rolige dager med fjellturer – fjøreturer – litt jobb innimellom – i mitt tempo, og den faste korøvingen.
Nå har det rast litt sammen pga av alt for mye, og jeg må enda mere roe ned.
Ikke tenke for mye – ikke stresse – bare roe ned.

Nå har vi kor-cup i Ålesund til helgen og jeg kjenner jeg gruer meg litt til å bo på hotell en hel weekend, men, jeg tror det skal gå bra.
Puste med magen, trekke meg tilbake når jeg kjenner på det.
Også er det spennende også da på samme tid – og veldig sosialt 😀

Sånn er det av og til.
Jeg er ingen “super-dame” selv om jeg flyr i fjellet.
Å fly i fjellet er medisin – nå blei det for mye annet – og jeg føler meg som en gelè-klump.

Men jeg gleder meg til å komme på ryggskolen i Ålesund og snakke med fys.med.
Sette ord på det jeg kjenner på.
Terapi.

Det er også terapi å skrive ned dette, som du leser.
Du som ser meg bare fyke avgårde – høyt og lavt og ta bilder og sluke kilometer 🙂

Jeg gjør det av glede – og blir trist når kroppen ikke fungerer.
Men slik er det i perioder.
Fibromyalgi/Revmatisme.

Jeg tåler det – og tar tak i det – men det er slitsomt.

 

 

 

 

#fibromyalgi #revmatisme #smertemestring #smerterikroppen #punktverk #energi #ettskrittfremogtretilbake #tirsdag #taklesmerte #blogg #smerte

22 kommentarer

Siste innlegg