GOD MORGEN NORGE
Klokken er fram en time og jeg er oppe.
SĂžndag.
Det blÄser og regner.
Ikke noe nytt det, her pÄ disse kanter.
Da mÄ man gjÞre noe lyst og lett innendÞrs nÄr klokka egentlig er en time mindre fortsatt selv om klokken viser det den gjÞr.
Gult er kult.
Og det er friskt en sĂžndags morgen.
Presse en sitron og tilsette iskaldt vann.
God start pÄ dagen med de andre tingene som er viktig for en god frukost og start.
Denne sitron-pressen fikk jeg i morsdagsgave av eldste sĂžnn i Ă„r.
Pluss en kopp det stod gode ord pÄ og noe mere attÄt.
Koselig Ä fÄ <3
Og denne bruker jeg flittig!
Syrlig og godt.
SÄ mye fÄr jeg av Ún sitron.
SĂ„ fyller jeg med kaldt vann og setter i kjĂžleskapet.
Klar til servering.
Dette er mitt daglige inntak.
Havregryn og rosiner og lettmelk.
KAFFE!
Vitaminer og mineralerâŠâŠâŠ. alt ettersom.
Men Omega3 og en hvitlĂžkskapsel pluss C-vitamin er standard.
SĂ„ er min frukost klar.
En god start pĂ„ dagen đ
Laila har kommet med bussen fra Aurskog, og det er ikke mye fred Ă„ fĂ„ fĂžr skoa mĂ„ pĂ„ igjen og vi mĂ„ ut for en luftetur. đ
Vi tar turen til Heid og Hornseten.
#selfie
Ja, morsomt med litt slike uoppstilte bilder đ
SÄ fÄr vi noen til Ä fotografere oss.
Takk til kjekke damer pÄ tur.
PĂ LOGGING
Klikk.
âEg loggar meg pĂ„.
Det er tidlig morgon, og natta har vore vindfull.
Eg loggar meg pÄ mobilen, for Ä innta verden.
SÄ slÄr det meg brÄtt;
eg loggar meg verkeleg pÄ verden.
Ikkje fÞr er eg pÄlogga, sÄ piper det inn meldingar og beskjedar.
Og nyheiter verden over.
Eg lurar pÄ kva dei hadde tenkt, mine forfedre, om dei brÄtt stod her og sÄg denne dingsen i handa.
Dette lisje apparatet som konnekter med verden.
Som vi fotograferar, betalar rekningar, snakkar i og har musikk i.
Kva hadde dei vel forstÄtt av denne nymotens teknologi?
Ingenting.
Eg trur dei hadde blitt fÊlne og rygga ut fortast muleg.
Djevelskap hadde dei nok sagt om det.
Eg er oppvaksen med at slik og slik kunne det bli.
Og slik har det blitt, og berre enda meir enn forventa.
Eg loggar meg av og pÄ alt etter kva eg vil ta inn.
Eg har enda til ei klokke som fortel om dagens aktivitetsnivÄ og forbrenning.
Om det blir for mykje, ja dÄ berre loggar eg av og gÄr ut.
Klarar du Ä logge av og gÄ ut?
Klikk.
MULETUA
Ja, det vart uplanlagt tur til Muletua i dag .
Det er jo greit det, da det er DEN turen Leia kan vÊre med pÄ, forelÞbig.
Jeg tok pĂ„ fjellsko i tilfelle vi ruslet turen ned i MulevikaâŠâŠâŠ..
Men, nÄr morgenen er sÄ fantastisk og solen skinner fra blÄ himmel, selv om det er snÞ.
Ja for snĂž har vi fĂ„ttâŠâŠâŠâŠ
SÄ siktet Leia seg inn pÄ stien mot Muletua.
Og det angrer jeg ikke pĂ„ đ
Det er litt skyer der hvor solen holder pÄ stige over fjellet.
Men nÄr man snur ryggen til det fjellet og sikter seg inn pÄ stien her, sÄ blir det bare blÄere og blÄere over oss.
Og en Þrn svever over oss pÄ deler av turen opp til hytta.
Her kan man pause seg litt om man vil.
Det sildrer i smÄ bekker.
Solen varmer.
Vi kan ikke stoppe nĂ„.Â
Solen varmer i ryggen.
Og det er fint Ä gÄ her.
Vi lager spor.
Hjertet mitt svulmer over av denne vakre naturen.
Dette er det som betyr sÄ mye.
Komme ut og opp i fjellet og skue utover.
BlÄtt hav sÄ langt en ser.
Fjellet.
Den mektige naturen.
SĂ„ heldig som har dette draget mot fjell og natur.
NÄ kan vi skimte i hytta som er pÄ Muletua.
Leia liker snĂžen.
Hun hopper og spretter rundt.
SÄ mÄ vi ha noen smÄ pauser og bare skue utover.
Nyte.
Vi nĂŠrmer oss.
Det ligger som et nydelig lag med melis, der vi er de fÞrste som trÄkker spor, i dag.
Noen smÄ snÞ-skavler her og der.
Hopp og sprett.
Vi skriver oss i boka som ligger i hytta her.
Skuer utover.
Og starter sÄ turen ned igjen.
Et godt stykke nedover gÄr vi en annen vei enn opp.
SĂ„ etter hvert er vi inne i samme sporet.
Det er varm og fint og solen varmer ennÄ.
Gi meg en time utenfor dĂžgnet.
Gi meg en Ă„ttende dag,
til Ă„ gjĂžre opp for meg,
til Ă„ komme i balanse:
dette regnskapet som aldri stemmer
fĂžr dĂžden har fĂžyd tilÂ
sin sum.
Â
lars saabye christensen
Â
Â
#Ättendedag #larssaabyechristensen #cappelendamm #renpoesiavellenwislÞff  #poesi
Du kan hÞyre latteren og hyla frÄ longt bak i tid.
Den dagen vi var og plukka blÄbÊr.
Og brÄtt var der ein huggorm som Þydela idyllen.
Vi tok beina fatt nedover og nedover.
BlÄbÊra fauk til alle kantar.
Og vel nede igjen, andpusta og skrekkslagne, der vi hadde sprunge rett gjennom skogen, og ikkje grusvegen.
Foreldre og besteforeldre rista pÄ haude og uffa og akka.
Den huggormen kan rulle, og kanskje den nett rulla rett forbi.
For det er slik at det luraste er nok Ä gÄ mote bakken, dÄ huggormen ikkje er like rask den vegen.
Ja, dette var lÊrdom Ä ta til seg for oss smÄ.
Aldri om blÄbÊrplukking vart artig igjen, iallefall ikkje for min del.
Om det no var huggorm handa til bror min traff pÄ den dagen?
Â
Mandag,
litt grÄtt vÚr,
kaldt
og
for Ăžyeblikket
opplett.
Luftetur mot Mulevika.
SĂ„ oppdager jeg noe ved en stein og et vann vi alltid stopperâŠ..
Har ikke sett det fĂžrâŠ..
Jeg ser bare noe rustent jern fĂžrstâŠ.
Hjelpes, tenk om det er en gammel bombe âŠâŠ:-)
Ja, jeg tenkte faktisk det da jeg dro det frem fra der det lÄ.
Men, ingen bombe.
Det er hult inni.
Som om det har vÊrt et lokk pÄ noe.
Merkelig med alt man kan finne ute i naturen.
Dette var jo en merkelig gjenstand, spĂžr du meg đ
SÄ lÄg disse gniks-bitane og duppa.
Ja, det ene minner jo tydelig om et hjerte đ
Leia hopper fra stein til stein.
Mye spennende lukter!
Et lite ansikt dukker opp.
Hestehoven.
Det blir grĂžnnere og grĂžnnere langs veien.
Trodde det var saue-ull som hang pĂ„ piggtrĂ„den â men det var tau.
