Det regner, hagler og snør…. Vinden hyler rundt hushjørnet – og det er ikke rom for noen fjelltur – jeg synes ikke det i og med jeg er redd torden og lyn, og det kan jo komme i slikt vèr 🙂
Men tur blir det, og vi rusler rundt i Mulevikvegen.
Jeg drømmer ofte………… Underbevisstheten er ganske aktiv til tider.
Og noe fester seg mere enn annet.
I natt var jeg;
hjemme i mitt barndomshjem – på mitt soverom – vegg i vegg med mine foreldre – som voksen – og såg mamma gå og hente noe i gangen til pappa – men hun så ikke meg som hadde høye lyder inne på rommet mitt. De enset meg ikke og jeg skrudde ned lyden og sovnet…
Så var jeg;
i et bofelleskskap? eller en samling eller noe… Mange kjente var der, naboer og slikt….. Og en av naboene skulle kjøre en annen nabo sin sønn til folkehøyskole… Og jeg fortalte de at JEG hadde også gått på folkehøyskole og syntes det var SÅ artig at han skulle det.
Så; en indre stemme forteller meg at : hvorfor roter du med fortiden? Må du rippe opp i dette? La det ligge – toger er gått…………. Den korte tiden sammen, og lage slikt styr? …………..
Og det var myntet på mine tanker om Morten som jeg har egentlig lagt på hylla………men måtte skrive meg litt ut av her inne på bloggen. Så kom det noen tanker igjen. Pga underbevisstheten og drømmer, så blir det uro i tankene. Kanskje blir han i hodet for alltid, langt der bak….. Men jeg skal ikke rote med det. Men jeg har det her inne på bloggen, og skriver ned slike tanker, når han er innom. Denne gangen gjekk det greit. Våknet og var som vanlig. For jeg er ikke sikker på om det var personen Morten som sa dette….. Jeg følte at det var noen andre som sa det, på hans vegne.
Men det var en drøm. Underbevisstheten som av og til roter det til 🙂
Og to turer ble det, en om morgenen og en om ettermiddagen.
Turen om morgenen, rundt i bygda, bar preg av vind og hagl. På enden av moloen – kan dere ser at bårene slår over.
Vi måtte stå i lè ved et hus mens kraftig vind og hagl for forbi. Så kom vi oss hjem – opplett etter hvert. Men bygene kom tett……. Men ikke noe mere torden.
Så er jeg på vei hjemover fra Fosnavåg på ettermiddagen….. Og ser at sjøen har vokst… Stopper her og går ut for å ta noen bilder av båra.
Det blåser og ser litt slik skummelt ut når havet bare reiser seg i luften………..
Så jobber havet seg opp igjen mot et nytt støt mot land…
Og det blir høye bårer av slikt vèr som vi har.
Joda…. Jeg finner ut at jeg bare må komme meg i bilen….
Vel hjemme igjen må jeg egentlig lufte hunden igjen før det mørkner ute, og tar enda en tur i bygda….
Disse har fått en gressball og er glad for å få mat i det dårlige veret 😀
Det er fortsatt stor/tung sjø og store bølger/bårer.
Vi kom oss hjem etter å igjen måtte stå i lè for en byge som suser forbi 🙂 Nå hører vi bare vinden som suser rundt huset. Og det er fyr i peisen – fredagskveld.
LEIA født 17.11.16 Om du klikker på bildet under, kan du lese det første innlegget jeg hadde om prinsessen 🙂
Og nå er hun 1 år! Tiden har gått fort. Hun har lært masse.
Hvalpetiden – den første travle tiden, er fjærn. Leia gjør ikke fra seg inne. Hun er alene i opp til 8 timer, når jeg er på jobb. Hun bruker hele huset. Huset er en slik åpen løsning fra kjeller til 1. etasje og Leia går opp og ned og styrer seg i hele huset. Selvfølgelig er soveromsdører lukket.
Og har til dags dato siden hun blei hustørr, ikke hatt uhell inne. Fantastisk! Jeg jobber ikke mye, så de dagene jeg er borte så lenge, de klarer hun fint. Hun lærte fort dette med å gjøre fra seg ute.
Hun gir ingen lyd fra seg om natten. Finner sin plass enten i stua, på badet eller på soverommet (på gulvet) og ligger der til jeg står opp. Om hun beveger seg, så er det for forflytning og liggestillinger 🙂
Hun kan: sitt bli gi labb
Elsker å bli børstet
Hun kan også å gå i band selv om mye gjenstår der…… Blant annet det “å gå fint” ved siden av meg i band…. Hun er litt for ivrig ennå… Trekker litt mye, og er litt bjeffete blitt, på alt som beveger seg. Men, hun er jo bare en hvalp fortsatt 😀
Når jeg sier “venstre” går hun på venstre side Begynner bli flink å komme ved plystrelyd
Vi må øve mye mere på å komme på kommando Øve mere på “BLI”
Men hun er kjempeflink.
Så har hun katten vår, Mr Sniff som selskap.
Nabohunden SAGA
Glad i tur
This is life 🙂 Mr Sniff har for andre gang i kattelivet sitt måtte gi sin sjefsplass, for en hund. Men det har gått helt fint det 😀
Hunden Lexi og hundeeigar Marita 🙂
Best friends……………….
Hun vokser til og går lengre og lengre turer 🙂
Nabohunden LASSE <3
Leia har vært på TV2
Flotte Heid tursti vi ofte går på og videre til Hornseten.
Og flotte Mulevika <3
Leia elsker å komme opp i badekaret og bli dusjet. Hun går dit nesten hver dag etter tur, men det er ikke alltid det er nødvendig med en dusj. Vasker jo bare labbane og litt pelsen under, og av og til bruker jeg litt hundeshampo på labbane 🙂
Leia har hatt noen problemer med ørene, og etter noen turer hos veterinæren, ble det til slutt sendt inn blodprøver av henne. Kommer så svar fra blodprøvene at Leia er allergisk. Hun har #husstøvmiddallergi !!!!!! Vi skal muligens gå et hakk videre med de blodprøvene for å få detaljert HVA hun er allergisk mot, om der da er andre ting hun bør unngå.
Jaja, sånn er det.
Husstøv er det i alle hus, og jeg håper det er noe hun kanskje kan vokse av seg. Ellers er det ikke komplisert. Bare man vet hvordan man sal forholde seg til allergien 🙂
Vi får ta en dag av gangen uansett 🙂 I dag er hun 1 år.
Og i går var vi i #Golleneset og skulle ta noen kule bilder av bursdagshunden, men seriøst……….?? Hvilken hund liker å få på seg slikt tull da…… Endelig fikk hun den av……….heheheheheheeh
I morgen starter en ny dag i hennes nye år. I dag har nettopp startet.
Super motivasjon for å gå tur. Super turvenn. Super hund. Super familiemedlem.
Den sølvstjerna husker jeg at jeg fikk i posten av karidansen.blogg.no for en stund siden 🙂
Det grønne smykket du ser henger under sølvpærlene, det fikk jeg av en av gutta i julegave en gang.
Mere knapper…..
En figur……….
Et hjertesmykke under sølvpærler. Og dette fikk jeg av en av gutta en jul 🙂
Og nå kommer vi til der hvor man ser HVA dette egentlig er på vei til bli. Her er det kommet et oppheng.
Og jeg har laget meg en adventskalender!
Den ispinnen som er en del av opphenget, ja den var en del av en julegave fra mine tanteunger, Veronika og Ruben 🙂 Jeg har rett og slett puttet små detaljer av minner i kalenderen.
Og her kommer den i sin helhet, ferdig og snart full av pakker 🙂
Kalender ferdig! Gaver pakket inn og hengt opp. Eneste gaven som ikke henger her, er en stor gave som tar for mye plass 😀 Spennende! Gaver til mor, som hun trenger i hverdagen. Ja rett og slett de hverdagslige tingene.
Jepp! Adventskalender for ei vaksen dame 😀
Og når gutta kommer hjem til jul, så blir det nok en pakke til de også å åpne.
Kosa meg med dette arbeidet. Har heklet lengden og kanter rundt. Fri fantasi er morsomt.
Dette ser ut som et tre som har øyne 🙂 Og det har fine grønne blader.
Noe har visnet og forsvunnnet……… Det er vinter like rundt hjørnet, og kulden tar over en stund. Men så ser man at mange trær har knopper. Ja de forbereder seg på lysere tider. Herlig!! Men….. Uansett så ER det vinter neste nå.
Jeg har mye å sysle med for tiden….. Og når jeg kom hjem etter noen timer med forskjellige gjøremål, går jeg en liten tur til, med hunden.
Så henter jeg post, og hva annet ligger der, enn en pakke! Pakke? Jeg har da ikke bestillt noe eller visste jeg hadde pakke i vente. For en spennende overraskelse! Og denne pakken var fra kjekke Hanne, fra Fiskum. Hun var og besøkte meg i mai i år. Vi har gått på folkehøyskole i Stavern, sammen 😀
Det varmer <3
Og for en overraskelse!!
Og dette kjøpte Hanne tråd til, da vi var en tur i Ulsteinvik, og var innom en garnbutikk der. Jeg husker hun spurte meg om hvilken farge jeg likte av slik tråd 🙂
Men jeg hadde jo glemt det. Husker ikke at hun kjøpte det, og trodde iallefall ikke det var til MEG!
Du åpnar døra til livet og dagen. Tenkjer på gårsdagen og tenkjer på dagane som kjem. Tenkjer på “her og no” – dagen. For livet, ja det skjer akkurat no.
Mette Kvalsvik 26.06.17
#dikt #minedikt #etdiktomdagenn #onsdag #livet #akkurat no
