Det er ikkje noko særleg å bli oversett eller tilsidesatt.
Fordi du ikkje er bra nok?
Fordi du ikkje gjer som forvente?
Det er ikkje noko særleg å ikkje føle seg likt.
Ikkje føle seg velkomen eller av betydning.
Det er ikkje noko særleg å ikkje bli akseptert for den ein er.
Når misunnelse og likegyldigheit får råde.
Det er ikkje noko særleg å føle seg liten og verdilaus.
Kjenne einsemda sige på og motløysa nesten tek kvelartak.
Livet er ingen dans på roser, og det skadar ikkje å være hyggeleg og imøtekomande.
Ikkje vær likegyldig!
Av og til ynskjer eg det, at eg sank tilbake til barneår.
Då tida ikkje gjekk for fort og evigheita låg framom meg.
Eg tenkjer slik av og til,
når eg innser at åra går så alt for fort.
Når eg innser at nokon er borte for godt,
og at vi ein etter ein brått forsvinn ganske fort.
Av og til tenkjer eg: “Stopp karusellen – eg maktar det ikkje!”
Av og til, men ikkje så ofte.
Det skal ikkje funderast for mykje på slikt.
Og temperaturen er nydelig.
Skodda ligger og trykker………..
Siger litt innover og forsvinner ut igjen…………..
Og en tur rundt i bygda mellom nattevakter, det blir det 🙂
En liten tur for hund og menneske før jeg må legge meg og sove noen timer igjen 🙂
Når du står der naken,
og venter på dommen.
Ja, det går enten eine eller andre vegen, ganske så brått.
Men du er heldig.
Du har fått enda en sjanse her i livet.
Livet i gave.
Det er slik du ser det,
for du såg livet suse forbi.
Alt du ikkje hadde utretta,
ville oppleve,
familie og venner,
ja sølve livet.
Var det over?
Ingen veit.
Men ein ting DU veit,
er at i dag fekk du ei gave større enn alt.
Du pakka ut livet enda ein gang.
Ein ny sjanse.
Og eg som sit og lyttar til dine ord,
lar tårene renne.
Så lite veit vi frå den eine dagen til den andre.
Livet,
skjøraste porselen.
Berre eit knips.
Grip dagen, for du veit aldri.
Så lett høyrest det ut,
og kanskje er det det vanskeligaste,
det å gripe dagen og leve livet.
Ikke nøy deg med små forbedringer eller små planer;
de duger ikke til noe.
Legg store planer.
Nei, enorme planer.
Sikt høyere enn du nesten våger.
Tegn et bilde av framtiden som er så stort som mulig.
Sett så igang med å gjøre det til virkelighet.