LIVET ER HER OG NÅ 
Ikke noe er så herlig som å oppdage vakre farger i grøftekanten
Det spirer og gror og gir oss en ny vår og håp 
#vårtegn #krokus #snøklokker
tankespinn inn i dagen… pugge gangetabellen og slikt..
God morgen Norge!
Tilbakeblikk til farne dager…
Den gangen da vi pugget gangetabellen og jeg satt og talte og talte med fingrene under pulten.
Jeg var ikke flink – men pugget og pugget og noen, slik som 3, 5 og 6 gangen var enkle – og for ikke å nevne 1 gangen hehehe
Og alt det andre vi måtte pugge…
Tekster…
Salmer, julesanger.. vers etter vers… vi stod ved pulten og sang eller las opp vers…
Man måtte/burde kunne slike ting før.. tekst – sanger – salmer.
Og konfirmantlæra… de sa det “før i tida” at om du blei spurt av presten og ikke kunne svaret, ja da blei du ikke konfirmert…. jeg svarte og blei konfirmert.. men det var visst ikke så streng akkurat da jeg “stod for presten”…
Men stå for presten/bli konfirmert det gjorde vi alle.
Både pga tradisjon og at det bare er noe man gjør og blir forventet og gavene og maten og selskapet osv..
I dag er det ikke slik…
Man velger mer om man vil eller ikke.
Men vi lærte mye følte jeg.
Alt nedskrevet for hånd.
Fra den første bokstaven til den siste stilen.
Matteoppgavene var lange som dagen… og innføringer og levering var ikke alltid like morsomt.
Men stilskriving var morsomt.
Av og til kladdet jeg og andre ganger skrev jeg stilen direkte.
Kanskje kvelden før innlevering.
Jeg likte å dikte og fantasien levde i beste velgående 
Det eneste problemet var at rettingen var mektig RØD når jeg fikk den tilbake.
“Du skriver bokmål her – bruk nynorsk rettskriving”
Det har alltid vært et problem da jeg har vært en lesehest og de fleste bøker var på bokmål.
Men pytsan… fantasien dro opp karakteren til tider
Vi lekte ute i skolegården og vi lekte på fritiden.
Vi lekte alle tider liksom 
Vi hadde frie tøyler – ja – for det var ingen som fulgte etter oss når vi gjekk ut for å møte andre.
Vi travet fjæra på kryss og tvers, klatret høyt og lavt og lekte lekte lekte.
Spikket sprettert og små vindmøller, fløy drager, hadde små lommekniver, og ja… nei det var tider det
DAGENS BLOGGERE:
Plass nr. 48 = FRUENSVILJE
Plass nr. 69 = BEONITE
Plass nr. 95 = JEGGIKKBAREIBODENENTUR
LAG DEG EN FIN NY DAG DER DU ER
#plassnummer #tankespinninnidagen #topphundrebloggere #blogglistentopphundre #lagdegenfindag #plassnummer48 #plassnummer69 #plassnummer95 #bloggeretopphundre
klumpete og stor og lang..
Og i det du rundar hjørnet og ser garasja, synker hjarte fleire hakk
Brøytekanten ligg der og glisar mot deg
klumpete og stor og lang
Det svartnar ikkje, men du tenkjer at det snart er på tide det stoppar no
å lave ned…
Enten det eller så er det snøfresar next
Hadde det berre ikkje vore så morosamt å måke!
Var vel ikkje ironi der…
Ein får seg musklar av måking – nesten som ei gedigen treningsøkt
om ein har stort nok område å sprade over med måka
Jau, det er no like før naboen får tilbod om måking…
Men heldigvis; det vårast og sannsynlegheita for fleire brøytekantar og muligens musklar og måking hos naboen ligger lengre framme
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#måke #tankerblirtilord #snøfresar #minedikt #etdiktomdagen #brøytekanten
innerammet…
RUNDE
En tur til Runde i dag i godt lag sammen med Eva og hunden Leia
Vi kjører til CHRISTINEBORG Gjestehus og går ut til fyret der, men først innom “rammen” som står ut mot havet, som i bildet over
Her er vi innerammet
I bildet under her holder de på å bygge de flotteste feriehus/hytter ved Christineborg
Tenk å sitte der en sommerkveld og se på den vakre solnedgangen!
Og man ser inn til Goksøyr og det flotte fjellet.
Her nærmer vi oss det flotte lille fyret.
Snuppa!
I bildet over, nede til høyre for fjellkanten, kan man skimte en liten tupp, og det er det gamle fyret på Runde
Det er en fin tur å gå ned til fyret – og en dag skal jeg gjøre det igjen!
Vi vil rusle litt til – og stopper ved moloene på Runde og nyter stillheten og sola og vinden og naturen litt til
#Runde #christineborg #onsdag #selfie #hundenLeia #utpåtur #fyrpåRunde #fyr #mars #turglede
FUCK CANCER ALS MS osv.. har delt innlegget til FRILUFTSHEIDI her.
FINN 5 FEIL.
Det var fast innslag i aviser og blader, husker jeg. To tilsynelatende ganske like bilder der fem elementer var utelatt eller endret på det ene.
Finn fem feil, foruten mangel på sminke og forsåvidt farge samt alternativt antrekk på bilde to…Fem andre feil! (kameraet fant såpass mange feil da jeg tok selfie nr to at den automatisk slo på “40+-filteret, ser jeg. Dermed fjes type voks…)
Planen var som følger: Jeg var i ferd med å bli middelaldrende. Grøss og gru for et uttrykk egentlig. Men jeg holdt skrotten i relativt bra skikk, ved hjelp av både aktivitet både fysisk og for topplokket, og planla utstrakt bruk av den til både jobb, lek og moro i åra framover. Skrotten bar preg av at den ikke var nittenogethalvt lenger, men den virket i alle fall innimellom ganske bra. Helt til den ikke gjorde det lenger. År med smerter, dårligere og dårligere mobilitet og kontroll på høyrebeinet og generell utmattelse satte sitt preg. Det var egentlig rimelig utfordrende å befinne seg i slutten av 40-åra.
Det ble forsøkt med både rehabilitering, fysikalsk behandling, treningsopplegg og egenaktivitet. Jeg klorte meg fast i både arbeidsliv, turliv og hverdagsliv ellers. I februar 2020 sa det definitivt stopp og undertegnede måtte kaste inn håndkleet på jobb og innta sofaen. Kapitulere egentlig.
Migrene hadde jeg fra før og den levde jeg fint med. Hadde kontroll, vil jeg vel si. Så «feil 1» var ikke akkurat noe nytt i 2020. Den har jo vært der siden nittenpilogbue eller der omkring. Overgangsalderen var der så absolutt. Den kunne ha vært den andre feilen. Men per dags dato er den ikke på lista engang. Ikke så utfordrende heller egentlig. Bare innmari varmt noen sekunder et par ganger i døgnet. Helt greit å leve med.
IBS også. Irritabel tarm syndrom. Det var den andre «feilen». Ikke noe nytt der. Slitsomt og absolutt lite sjarmerende, men mulig å leve med. I tillegg til feil en og to så fikk fibromyalgi skylda for smertene i armer og bein. Mulig den skulle havnet som «feil 3», men siden fibromyalgi nå er avlyst, så gidder jeg ikke gi den et nummer.
Feil 3 skal sjekkes denne uka. Det handler om hjertet. Det er visst en ulyd der. Eller bilyd, som det heter. Vi får se hva som avdekkes senere i uka. Kanskje det er en forklaring på at pulsen rett som det er lever sitt eget liv…vi får se.
Etter februar 2020 gikk det halvannet år. Halvannet år med stadige forsøk på å dra seg sjøl oppover etter nakkehåra. Med mer eller mindre varierende hell. Etter en del att og fram og tvil hos både fysioterapeut og fastlege, om ulike ting, så var det ikke tvil: Feil 4 var den største og den som forklarte mye av klusset. Jeg hadde MS. En sekundær progressiv multippel sklerose. En variant som helt sikkert hadde fått lov til å utvikle seg i kroppen siden 2014, muligens lenger, og som ga meg både utfordringer i hverdagen og usikre prognoser for framtida. Det fantes skader både på hjerne, synsnerve og fire steder i ryggmargen. Trøbbel med mobilitet i høyrebein, spasmer, stivt og vondt bekken, smerter, konsentrasjon og fatigue fikk en ny og rimelig tydelig forklaring.
Min MS er per dags dato ikke aktiv. Det vil si at det ikke er tegn på pågående betennelsesvirksomhet i sentralnervesystemet. Skadene som allerede er der kan ikke repareres. Men fysisk kan jeg jobbe videre for å gjøre kroppen bedre i stand til å takle funksjonsnedsettelsene. Symptomene medisineres og kontroller med MR gjennomføres slik at eventuell ny betennelse oppdages fort. Fort nok til å behandles om de skulle dukke opp. Neste kontroll skal etter planen foregå nå i mars.
Jeg dro dermed på rehabiliteringsopphold tidlig i februar og skulle fokusere på trening, aktivitetsbalanse og sette kroppen i topp stand for å takle det som kom. I fire hele uker skulle jeg fokusere kun på det. Jeg var godt i gang med min sjette dag på rehab da bomben slo til.
Feil nummer 5. Fastlegen slo på tråden. Hun er vanligvis effektiv og leverer svar på blodprøver og andre tilbakemeldinger via pasientsky. Ringing er ikke normalt. Men der på rehaben, på vei inn til middag etter en finfin trugetur og med en smule høy puls, fikk jeg beskjeden. Jeg hadde føflekkreft. Feil 5 var et faktum. Jeg husker at jeg fikk pølser, erter og potetmos til middag den dagen. Jeg kunne antakelig ha spist papp. Jeg husker også at jeg lot som ingenting overfor mine medpasienter, at fastlegen beordret meg ned på sykepleiekontoret på huset tvert, og ellers at jeg gikk inn i en form for unntakstilstand. Takk til sykepleier som kom på «hjemmebesøk» på rommet. Jeg var såpass satt ut at jeg sovnet den kvelden uten sovemedisin. Men i følge fagfolka kunne de visst ha tilbudt både det ene og det andre…
Dagen etter ble jeg innkalt til sykehuset og tre dager etter kom beskjeden om at svulsten de hadde funnet var ondartet. Malignt melanom. Kirurgen tegnet og fortalte, både for meg og på meg. Jeg sa ja og ha og fikk med meg minst en brøkdel. Det ble både radioaktiv kontrast, rønken og ct og 9 dager etter jeg fikk vite om diagnosen, ble jeg operert i legg og lyske. Et stort parti rundt svulsten er fjernet, samt lymfeknuten som først får avfallstoffer fra kreftområdet. Den såkalte «vaktpostlymfeknuten».
Fredag var det 8 dager etter operasjon. Kirurgen ringte. Det oppleves normalt at de sier «og så har jeg noen dårlige nyheter» nå… Så også denne gangen. Spredning til vaktpostlymfeknuten var et faktum og det fryktes nå at det fins kreftceller også i andre lymfer. Spredning til blodbanen er visst sjelden, men det skal også sjekkes ut.
Nå venter jeg. Jeg venter på undersøkelser og utredning om det er spredning også til flere lymfer og eventuelt andre deler av kroppen. Hva som skjer etterpå tenker jeg ikke på. Det får komme da. Og så får jeg forholde meg til det når det kommer.
Mens jeg venter så eter jeg sjokolade. Det er snart tomt, så jeg må nok på butikken. Jeg eter sjokolade og gjør sporadiske forsøk på å holde meg sånn noenlunde mentalt stabil. Det lykkes en gang i blant. Andre ganger finner jeg meg selv med blikket tomt ut i lufta og fullstendig blottet for initiativ til noe som helst.
Jeg trodde MS kjentes som å ha en tikkende bombe i skrotten. Den diagnosen er jo det. Når kommer neste skade? Ender jeg i rullestol? Klarer jeg den turen neste år? Er det greit å kjøre bil i dag? En uforutsigbar tikkende bombe, med en form for tretrinns lunte og avfyring.
Den bomba har rykket nedover på prioriteringslista. Det tikker nå en annen bombe med adskillig kortere lunte i denne skrotten. Den foreløpige medisineringen av ms-symptomene går sin gang men nesten all annen aktivitet i forhold til feil en til fire er satt på vent. Det dreier seg kun om den femte nå.
Men lite visste vel den som deler ut slike «feil» at denne dama er en «real-life-McGyver». For slike som han og meg trenger bare en binders, eller noe i den duren, for å desarmere bomber. Må bare finne igjen initiativet først. Helst ganske kjapt. Jeg satser på at om noen måneder så skriver jeg «finn 4 feil». Jeg er bevæpnet med binders… Og trass!
Måtte bare dele denne….
Så lite vet vi om dagen og dagene og framtida..
FUCK CANCER ALS MS osv…
#fuckcancer #fuckms #fuckals #blogg
jeg er havren, hvilket nek er du?
En bekjent sa en gang:
Jeg er havren, hvilket nek er du….
HVA? Det er ikke slik den er den sangen!!
Joda – det er det, sa vedkommende…. så måtte vi google da
JEG ER HAVREN
Jeg er havren.
Jeg har bjælder paa,
mer end tyve, tror jeg, paa i hvært Straa.
Bonden kalder dem for mine Fold.
Gud velsigne ham, den Bondeknold!
Jeg blev saaet,
mens glade Lærker sang
over grønne Banker Dagen lang;
Humlen brumled dybt sin Melodi,
og et Rylefløjt gled ind deri
Viben fløj om Brak og Pløjemand
og slog Kryds for baade Plov og Spand.
Kryds slog Bonden ogsaa over mig
for at gì mig Helse med paa Vej.
Mens i Dug jeg groede Fod for Fod,
groede Sangen sammen med min Rod;
den, som ydmyg lægger øret til,
hører Lærkens Triller i mit Spil.
Det kan kolde Hjærner ej forstaa
Jeg er Lærkesangen paa et Straa,
Livets Rytme døbt i Sommerdræ,
mer end Gumlekost for Øg og Fæ.
Søndervinden, o! han har mig kjær;
derfor kan han aldrig la` mig vær`,
smyger sig med Hvisken til mig ind
nu ved højre, nu ved venstre Kind.
Naar han puster paa min gule Top,
maa jeg vugge med ham ned og op,
indtil alle mine Bjælder gaar,
som naar gyldne Hamre sammen slaar.
Juniregnen gjorde myg min Muld,
Julisolen gav mig av sit Guld,
Sundhed risler mig i Top og Skaft.
Det er derfra Plagen har sin Kraft.
Jeg er Ven med Dug og Grødevejr,
Ven med Landets lyse Bøgetræer,
Ven med al den danske Sæd, som gror
øst for Hav som Vest for Sund og Fjord.
Jeg faar Solens sidste lange Blink,
før den dukker ned bag gullik Brink,
og naar Aftenklokken ringer Fred,
staar jeg paa min Taa og ringler med.
Jeg skal ringle Barnet til dets Seng,
ringle Taagen op af Sump og Eng,
ringle Freden over Hjemmet ind,
ringle Bønnen frem i fromme Sind.
Jeg er Havren. Mine Bjælder gaar
over lyse Vange Aar for Aar,
ringler om, hvor Sang og Kjærve gror
hærligt sammen paa den danske Jord.
08.05.1916
Jeppe Aakjær
#jegerhavren #jegerhavrenhvilketnekerdu #jeppeaakjær #sang #dikt
utetid og brenne bål…
YTSTEVIKA
En tur ut i vår natur, og vi rusler mot Ytstevika.
Nesten fremme, i bildet over her
Og for en vakker dag å brenne bål!
Og jeg har med TORO RETT I KOPPEN
som var en del av en premie bloggeren UTIFRILUFT sendte i posten til alle oss som tok UTFORDRINGEN med å sende inn yndlings-vinterbildet.
Klikk HER for å se alle deltagerne
Kvikklunsjen spiste jeg på DENNE turen
#jepsipepsi
Stenformasjoner og farger…
#sjøsprøyt
Sjøsprøyt og #skum
En vakker dag ute for hund og menneske
Mestring i hvert skritt!
Stå deg vel videre inn i ettermiddag og kveldinga
#ytstevika #natur #sol #rosafrisbee #hundenLeia #naturbilder #fotoglede #hobbyfotograf #mars #vårenerher #brennebål #turkoppen #utpåturaldrisur
så varmt…
Når man ikke vet hva som venter når man åpner en melding,
og man blir rørt til tårer, nesten, og det varmer langt inn i hjertet.
Blir også litt stolt
Tusen takk!
#power
#rørttiltårer #kvinnedagen #8mars #langtinnihjertet #stolt
tankespinn inn i dagen…gratulerer…
God morgen Norge!
Gratulerer med dagen!
Det er kvinnedagen i dag.
Går du i tog?
Feirer du?
Kjemper du?
Jeg må si jeg har et veldig avslappet forhold til dette.
Noen har gått i bresjen og kjempet for meg og de rundt meg.
Så jeg ser på meg selv som veldig heldig.
Og jeg takker alle de som har kjempet for kvinners rettigheter!
I andre land har de ikke kommet så langt som vi har her…
Men.. jeg føler vi har kommet langt nok…
Er det å banne i kirka?
Å si at vi har kommet langt nok?
Vi har i allefall fått mannen til å se ut som en dott til tider…
Han vaser rundt hjemme i dameforkle og steller huset…
Er det å banne i kirken jeg gjør nå?
Jeg vil ikke ha en dott til mann!
Jeg vil ha en mann som styrer med ting og tang i garasja og skrur båt og bil og mekker og er handy og bla bla…
Men selvfølgelig så kan VI også gjøre alt dette! Og vi gjør det!
Vi er priveligerte !
Ikke?
Vi kan gjøre som vi vil – og vi kan egentlig få de jobbene vi vil.
Jeg vil bli respektert for den JEG er !
Men selvfølgelig, det er mye å kjempe for. Og jeg tror ikke vi skal stoppe opp.
“Me too” Mobbing på arbeidsplassen og brudd på menneskers integritet.
Vi skal ikke ta noe for gitt!
Det er 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge.
Den 21.april 1972 ble paragraf 213, som forbød seksuelle handlinger mellom menn, fjernet fra straffeloven.
Jeg har fått det som gavepakke og er takknemlig for det.
Kan velge veien jeg vil gå i livet med hensyn til utdanning og jobb…
Men føler at det er andre ting å kjempe for enn akkurat likestillingen som jeg føler har kommet til et punktum. I vårt land.
Vi kjemper for kvinner i andre land også!
Men… på en annen måte er vi vel ikke kommet dit?
Vi har ikke lik lønn og lik aksept ved ansettelser i de høye stillinger…
Og får vi de høye stillinger blir vi ikke sett på på samme måte som mannen…. Anerkjennelse..
Ikke fra utlandets sikt…
«Selv ikke arrangørene av kvinnedagen 8. mars klarer lenger å samle fanene, men herjes av verdikamp og splid om hvem rettighetsparolene skal omfatte.
For eksempel viste det seg vanskelig å omfavne prostituerte.
Da det for et par år siden ble tatt initiativ til å inkludere dem med en egen parole i 8. mars-toget, ble ordlyden Sex Workers´ and trans rights=feminism for sterk kost og nedstemt.
Det største stridseplet nå handler om inkludering av transpersoner – en marginal gruppe, men med sterke støttespillere.
Det har hisset opp mer etablerte deler av kvinnebevegelsen som mener kampen, som alltid før, bør handle om kvinners kjønnsbaserte rettigheter, med biologisk kjønn som utgangspunkt», skrev redaktør Tine Skarland i en lederartikkel i Aftenposten Innsikt.
DAGENS BLOGGERE
Plass nr. 48 = LENALYKKE
Plass nr. 69 = HEIDIROSANDER
Plass nr. 95 = FORSWINGENDE
~¨~ 8 MARS = KVINNEDAGEN ~¨~
STÅ DEG VEL INN I DEN NYE DAGEN
#8mars #kvinnedagen #godmorgenNorge #stådegvelinnidennyedagen #plassnummer48 #plassnummer69 #plassnummer95 #topphundrebloggere #bloggeretopphundre #blogglistentopphundre #tankespinninnidagen
de vakrste ord.. Dedicat
De vakreste ord er så enkle å si
De sneier et hjørne så er de forbi
Rører så vidt i det hjertene trenger
Klinger litt falskt på de innerste strenger
Hvor er det søkende følsomme sinn?
Som uten et ord finner veien dit inn!
Som ser å forstår og skjønner det meste?
De vakreste ord er alltid de beste?
Øret som lytter og øyne som ser
Er kanskje det som aner mer
De vakreste ord er så enkle å si
Men ører og øyne kan smile og gi
Dedicat
Jan E Håkonsen
#dikt #dedicat #janEhåkonsen #ørerogøyne #devakresteord