frå dei mjuke dalar til dei skarpaste tindar fjella dei leikar seg i mindre og større bakkar til dei høgste toppar og dei brattaste og vakraste tindar fjella kastar lange skyggar ned i dalar og ut over vatn og sjø sola klyv opp og ned mellom kvasse blad leikar seg over bakkar og lange dalstrøk fjella dei ligg der og berre ventar på deg at du skal ta dine fyrste steg mot alt det spektakulære høgt eller lavt fjella ligg der og fører an til fjord og fjøre forlokkande og utfordrande fjella der sky og tåke lagar mystikk og dramatikk heilt inntil vinden sveipar over med eit vagt drag og sola klatrar oppover og forbi skylaget då glitrar det vakkert frå bakke til topp eit steg framom det andre mot det spektakulære mot det grenselause mot fjella og forbi
Eg forsvinn sakte men sikkert ut i ingenmannsland Kua ser seg sjølv gå i oppløysing, sakte men sikkert Fargane forsvinn Glimtet i auge forsvinn Mens alt utanfrå ser ut til å gå sin vante gang, holder kua på å miste seg sjølv Til kva? Blåtonen stiger sakte men sikkert mot himmelen Ingen fekk det med seg….
Og armene er kommet på pinne Men, mønsteret sier at etter vrangbrod skal det økes til det dobbelte – også skal det ikke økes mer på lengden – bare strikke – men da blir armen så vid helt nede ved vrangborden – så det rekte jeg opp og endret til å øke 2 masker hver 4. omgang oppover – da blir det en smal start og videre etter hvert – det var Mr C enig i når jeg viste frem slik det var fra oppskriften sin side
Begge vrangborder er ferdige og den siste ligger bare og venter på å bli strikket likeens som den første 😀
Armene er på – og bolen skal strikkes med rundfelling står det – men jeg synes det er finere med raglan – så da blir det heller det
Så er den ferdig!
Blir en helt ok båtgenser til våren og sommeren dette
Kunne nok strikket med rundfelling – men la gå – jeg valgte raglan-felling – og er fornøyd med det Det er jo “bare en genser”
Ein gong var, noko anna vart, og har vorte Men det er ikkje slutt med det Det er år igjen å ta av Du anar at ting skjer Du ser og føler det Til års komen Alder er berre eit tal seiast det rundt deg Du er einig i det Men det er der, både talet og alderen Du ser det, kjenner det på kroppen Styrken er ikkje så bra lenger Uthaldenheita, kvar er den Også ser du deg sjølv, slik som alle andre også heilt sikkert ser deg Og, i eit lite augneblink blir du redd
Du er dèr ja….. Så langt komen Tida er snart forbi Ikkje år og dagar, enno Men, den tida, utan ei bekymring I alle fall ikkje bekymra for eige spegelbilete, for litt sidan Du ser og ser Slik er det med den saka Optimistisk tek du på ansiktsmaska og augemaska Det må då være godt for noko Vitaminane og mineralane, medisinane og kremane Du skulle byrja for lenge sidan Men det er vel aldri for seint
Et fotomotiv fra rennende elver opp på, og under snø – som smelter unna
Så tror jeg at snøen har en hard skorpe, og tråkker ut for å få bedre sikt – og går rett og slett igjennom snølaget, og har vann og snø til nesten opp under kneet Det tok kaka der og da – og var jeg ikke våt fra før av – så rant det inn i joggeskoen der og da