Love wins En kjærlighetsutfordring fra bloggeren BUNNY
Â
Â
Â
A stray bullet and a momma cries Her baby won’t be coming home tonight Sirens screaming down the avenue Just another story on the evening news, oh Whoa Politics and prejudice How the hell it’d ever come to this? When everybody’s gotta pick a side It don’t matter if you’re wrong or right, no
And so it goes, but I hold onto hope and I won’t let go ’cause
I, I believe you and me are sisters and brothers And I, I believe we’re made to be here for each other And we’ll never fall if we walk hand in hand Put a world that seems broken together again Yeah I, I believe in the end love wins
Sometimes it takes a lot of faith To keep believing there will come a day When the tears and the sadness, the pain and the hate The struggle, this madness, will all fade away, yeah
I, I believe you and me are sisters and brothers And I, I believe we’re made to be here for each other And we’ll never fall if we walk hand in hand Put a world that seems broken together again Yeah I, I believe in the end love wins
Love is power, love is a smile Love reaches out, love is the remedy Love is the answer, love’s an open door Love is the only thing worth fighting for, yeah
I, I believe you and me are sisters and brothers And I, I believe we’re made to be here for each other And we’ll never fall if we walk hand in hand Put a world that seems broken together again Yeah I, I believe in the end love wins Oh, yeah, love wins
Love will, love can, love still, love wins Love will, love can, love still, love wins
Kom deg opp, ikkje dett ned. Hald godt grep der du står, ikkje slepp taket. Mist ikkje tankane ned i mørket. Drag dei opp, ein etter ein.
Kom deg opp, hald godt fast. Det er enkelt å dette ned, men ikkje slepp taket. Grip om, med begge hender, løft deg opp, ja opp i lyset. Opp, hodet over vannet og hendene fri.
De gode turene ute i regnet… Sko som ikke er vanntette og trær som er i veien.. Når man har bøyd seg ned lenge nok, og synes man bare kan reise seg opp, og det smeller i topplokket… det kommer kanskje en glose eller to… Det er du og hunden og en mengde sau… skodderegn som kommer på innsiden gjennom regnjakken som nå har gjort sin siste jobb har jeg bestemt Ja, for hadde jeg tatt den nye, så hadde jeg fortsatt vært tørr fra livet og opp Jeg trodde jeg hadde lært å kle meg… men av og til er man mer optimistisk enn andre tider
Denne boka vokser seg sakte men sikkert interessant. I begynnelsen tenkte jeg at dette får jeg ingen sammenheng i… og har lagt den fra meg et par ganger. Helt til jeg ga den en sjanse og leste litt flere sider sammenhengende, og da kom nerven 🙂 En fin bok rett og slett.
Blir ein nokon gong tom for ord og tankar Ein tenkjer at no har ein ikkje meir Må vente til ein har noko å kome med Så kjem det, like fort som ein tenkte at ein ikkje hadde noko Det låg der og berre venta på sjansen Ein blir vel aldri tom Berre litt mangel på inspirasjon Så skal det så lite til før det er i full blomst igjen og inspirasjonen flyter over
Det er alltid to sider av en sak – det vet vi. Men hvem er det som forteller sannheten? Hvem skal man tro på? Kvinnen er/har alltid vært offeret Det svake kjønn..
Men så har vi oppdaget at også kvinnen er sterk.. selv om hun alltid har vært det; sterk Kvinnen kan bruke hersketeknikker og manipulere Mannen kan være offer for en kvinnes lunefulle humør Og et skuespill settes i gang og mannen sitter i saksa
Det finnes vold utøvd av både menn og kvinner i et forhold Men det er ikke så oppe i dagen at kvinner er ansvarlige?
Dine blĂĄe, blĂĄe auge, skiner klart i ditt brune ansikt. Di godheit ligg som en aura rundt deg og gir oss fred. Din styrke har vore di tĂĄlmodigheit, og vĂĄr velsignelse.
Â
Dine blĂĄe, blĂĄe auge, glitrar av latter og av glede. Dine blĂĄe, blĂĄe auge, vakre som diamantar. Dine blĂĄe, blĂĄe auge, har vist smerte og av sorg.
Â
Dine blåe, blåe auge, med di livserfaring og ditt mot. Vår kjærlighet, vår pappa. Blåe, blåe auge.
Â
mette j kvalsvik august 2012
(repost)
Â
Dagens dikt ble skrive for snart 3 år siden (nå hele TI år siden), da vi holdt på å miste pappa.  Så dette ble et dikt til min snille gode pappa. I dag ( juni 2015) skal vi følge ham til siste hvilested. Pappa har fått fred. Det er ikke det beste været ute, men vi tar det vi får, og gjør det beste ut av det. Pappa var klar for den siste reis, og i dag tar vi farvel. juni 2015
Kjenner det på gikta… De sier så… og de sa så før i tida også… kjenner det på gikta Kroppen er “litt” nede og tannverken spiser deg opp på innsiden På utsiden stråler du “nesten” som vanlig Det er bare bitte litt tyngre å bevege kroppen
Som i sakte film… det går så trægt… men du kommer deg fremover skritt for skritt 1. juni og sommeren er her… Jepsipepsi! Sommeren er her og det er tre uker til jonsok og solsnu og….
Jadda…. bare ta det med ro… Slik er det uansett om det går sakte eller fort… tiden går og du hakk i hæl Junimåneden kommer som et skudd, med et hvitt teppe som trykker og trykker så det gjør vondt i nakken Kjenner det på gikta ja…
De sa det før og vi sier det i dag… det er intet nytt under sola når det gjelder smerter Smerter og vèrforandringer ligger litt slik og lurer Og noen ganger blir du lurt og andre ganger ikke… Forstå det den som vil.. Kjenner det på gikta…
Og uansett blir turene til, og det er vel redningen i seg selv det, turene.. Bevegelse! Mestring! Stå på! Det blir bra! I allefall nesten….
Denne vakre Myrulla som vaier i vinden over alt nĂĄ
Â
Â
Â
Gult er kult, og vakkert sommerlig Bekkeblomen er nydelig rett og slett – og den hører liksom juni og sommeren til 🙂 Det er sommer! Og så mye flott som lyser opp ute i vår natur, selv om skodda trykker og trykker og trykker, gir oss glede og håp om bedre dager 🙂
Har lest at nå er det på tide/trygt å sette de ut – og jeg så gjorde – og vi reiste på bobiltur og det har regnet hjemme siden… Så hvordan går det med de kjære plantene? Ene solsikken har hatt brukket stilk lenge, og jeg har så godt det har latt seg gjøre, støttet den i håp om at det skulle gro seg til.. Men i går måtte jeg gi opp og ta bort den knekte stilken med vakker solsikkespirende topp… Sånn er livet… Det er den stilken som er nærmest i bildet her, som nå er borte…
Â
Tomatplantene vokser og vokser
Â
Â
Â
Â
Nå har de som sagt stått ute en tid – og i dag skinner sola!
Her er siste oppdatering fra planteverden:
Â
Â
Â
Â
Og i gĂĄr sĂĄ det slik ut:
Skal tomatplantene ogsĂĄ stĂĄ ute nĂĄ?
Â
Â
Â
Det blir jordbær!! Ser mange knopper som holder på å bli roser 🙂 Vet ikke om vi burde ha hønsenetting over etter hvert eller hva… men de står fint i veggen her i allefall 🙂
