Marka opp Trappa opp og der var han Komt heim frå sydligare strøk Hadde med noko til oss jentene Silkesjal og smykker Eg fekk velje kva eg ville ha, men ei anna hadde fyrsterett Sånn var det berre med den saka Ho budde vegg i vegg Bestefarhuset og løda Hoppe i silo og trakke høy Mørkeloftet var eit eventyr Bestemor for så alt for tidlig Hugsar berre glimtvis – veit eg var og sa “hade” til ho – før ho dro Men bestefar hugsar eg
Bygda der eg vaks opp Tryggheita ute i havgapet Skulevegen i all slags vèr Lite bilar – det skal seiast Vi låg i vegkanten og noterte bilnummer! Grusveg med masse holer – klinkekulene trilla fint
Ei grind inn på Nerland som måtte åpnast sommarstid Eg hugsar den – grinda Eg hugsar den lange vegen heimafrå til Mulevika Den varte ei evigheit den – nesten som ei dagsreise… Turen til Golleneset fyr, der “jøtten” var skummel – nokon hadde drukna der Bygda der eg vaks opp No er alt forandra
Eg er vaksen og fråflytta Bygda er vakker der den ligg ute i havgapet Men det er liksom ikkje mi bygd lenger Eg har forlete den Minna ligg der I kvart fotspor som er satt der – frå barnsbein til vaksen alder Alle stiar All latter, sorg og tårer Det ligg igjen der ute blant bølgene Noko har fulgt med – tryggheita og stoltheita
Eg kjem frå kvalsvika – ei bygd ute i havet Ingen kjenner til den, men den ligg der… Ein gong hadde den postnummer 6099 kvalsvikøy Og postboksa var kanskje 57 om eg hugsar rett Den trygge tida då vi ikkje visste så mykje om omverda Vi visste knappast at det fantes folk andre stadar Så ille var det nok ikkje – men for eit barnesinn var bygda alt Vakker ligg den der – sårbar mot værets herjingar Men folket – så fint eit folk Og eg visste kven alle var Alle husa
Vinter er ikke å forakte… men våren er jo så nært så nært…
Jeg vil danse mot vår!
Og når man våkner mandag morgen – og snøen rekker opp til knærne og arbeidet med måking i løpet av helgen ikke synes lenger – Ja her oppe på Gamleeidet er det full vinter! Man kan jo si det er god trening å måke all snøen – men ryggen min har ikke godt av akkurat dette arbeidet Men det er ikke så mye annet å gjøre 😀 Vade i snø og måke vei!
Bare litt til Og litt til… Og der… Duppet visst av ja… Når man ikke klarer holde seg våken lenger, da er det bare å kapitulere Så kommer det en ny dag og nye muligheter Helt sikkert like tidlig neste morgen Så er det i gang igjen… Helt til man dupper av og ikke klarer mer
Når man går på sterke smertelindrende medisiner, og føler man kjører rundt i et evig hurtigtog Medisinen hjelper – mirakelmedisin – men bivirkningene er ikke gode Jeg klarte ikke følge med i svingene lenger – og vil av toget
LYRICA
Jeg går ikke på sterk dose – men sterk nok Effekten kom raskt – og det var som å komme til himmelen (et uttrykk vi bruker), å slippe nervesmertene Alt forsvant ikke, men mye Så følte jeg at jeg var “høy” mye av tiden Slitsomt Det var slitsomt for flere enn meg, for å si det slik Av og til var det morsomt Men, som skrevet over, jeg klarte ikke være med på turen lenger
Nedtrapping Huhei og der kommer alle “mindre vanlige bivirkninger” rekende på en fjøl Det er merkelig det, hvordan jeg skal plukke opp slike ting Men, nå er nedtrappingen satt i verk, og jeg kan ikke vente nesten, med å få giften ut av kroppen Abstinenser, og svetten siler 😮💨 Tanken om at det ikke var så galt allikevel – kommer innom av og til, men – jeg skal prøve meg på en annen medisin – så får vi se hvordan DEN funker 😀
LYRICA er svært avhengighetsdannende
Informasjon hentet fra en side som heter RELIS og er skrevet av
Nordmo E, Vorren S.
Lyrica inneholder pregabalin som er en GABA-analog godkjent for bruk ved nevropatisk smerte, epilepsi og generalisert angstlidelse. Preparatet fikk markedsføringstillatelse i Norge i 2004, og salget har økt betydelig siden den gang. Dokumentasjonen som lå til grunn for markedsføringstillatelsen tydet på lavt avhengighets- og misbrukspotensial. En rekke rapporter etter markedsføring, initialt fra Norge og Sverige, viser imidlertid at pregabalin har et betydelig misbruks- og avhengighetspotensial
De vanligste seponeringsreaksjonene var svetting, og gastrointestinalplager som diaré, kvalme eller oppkast. Flere pasienter fikk symptomer som rastløshet, slapphet, influensafølelse, hodepine og/eller angst. Enkelte rapporterte også blant annet om søvnproblemer, nedstemthet eller muskelrykninger.
I et tilfelle fikk en pasient seponeringsreaksjoner (blant annet i form av rastløshet og svetting) når det gikk mer enn 2-4 timer utover normalt tablettintervall, mens hos andre begynte seponeringsreaksjonene et par dager etter seponering. De fleste rapportene angir ikke noen tidsangivelse for hvor lenge seponeringsreaksjonene vedvarte, men i noen tilfeller er det opplyst at symptomene vedvarte fra noen få dager til et par uker. Behandlingskrevende seponeringssymptomer ble rapportert i noen tilfeller, og enkelte måtte starte opp igjen med lav dose pregabalin.
Seponeringsreaksjoner er også rapportert til tross for gradvis nedtrapping, både hos pasienter som har misbrukt pregabalin og etter vanlig terapeutisk bruk. For eksempel fikk to pasienter i slutten av 60-årene uttalte seponeringsreaksjoner til tross for sakte nedtrapping fra terapeutiske doser over henholdsvis 2 uker og 1 måned.
Da håper jeg at jeg snart er ferdig med denne svettingen !! Og nedtrappingen fortsetter – sakte sakte – helt til jeg står på null tabletter
Morre… Det var navnet på ein katt eg og vi hadde som små Ein katt vi hadde i famila vår – og den “morra/malte” så fælt at den vart kalla akkurat det Morre Svart og kvit Kattunger fekk ho også… Låg så fint i ein ball på gulvet eller i stolen eller bak knena til pappa, i sofaen Eg stod stolt fyrste skuledag, med Morre i armane Morre og den raude ranselen
Det er så fint med kattar Dei gjer “nesten” alt du vil Endatil trille dei i dukkevogna Vi hadde Gråkatten også, og kattemora Kattemora vart skoten – ja ho skulle avlivast fordi ho var sjuk Men kom heim dagar seinare, med to skot i ryggen Mamma pleia katten dygnet rundt – men katten vart “mannevond” etter det
Gråkatten berre forsvant Morre kom heim oppreven i buken – var det ein mink som gjorde det`? Då vart det ikkje fleire kattar i huset på ei stund Morre var absolutt den finaste… som vart fødd med rart ganglag og skeivt hode Ho klarte seg lenge ho Morre
To små turer ute i vår natur – med hunden Leia Små og små.. men ikke de lange heller En kort runde som er greit å gå, og der Leia ALLTID gjør fra seg både det ene og det andre Sånn er det med den saken!
