Marka opp
Trappa opp
og der var han
Komt heim frå sydligare strøk
Hadde med noko til oss jentene
Silkesjal og smykker
Eg fekk velje kva eg ville ha, men ei anna hadde fyrsterett
Sånn var det berre med den saka
Ho budde vegg i vegg
Bestefarhuset
og løda
Hoppe i silo og trakke høy
Mørkeloftet var eit eventyr
Bestemor for så alt for tidlig
Hugsar berre glimtvis – veit eg var og sa “hade” til ho – før ho dro
Men bestefar hugsar eg
Bygda der eg vaks opp
Tryggheita ute i havgapet
Skulevegen i all slags vèr
Lite bilar – det skal seiast
Vi låg i vegkanten og noterte bilnummer!
Grusveg med masse holer – klinkekulene trilla fint
Ei grind inn på Nerland som måtte åpnast sommarstid
Eg hugsar den – grinda
Eg hugsar den lange vegen heimafrå til Mulevika
Den varte ei evigheit den – nesten som ei dagsreise…
Turen til Golleneset fyr, der “jøtten” var skummel – nokon hadde drukna der
Bygda der eg vaks opp
No er alt forandra
Eg er vaksen og fråflytta
Bygda er vakker der den ligg ute i havgapet
Men det er liksom ikkje mi bygd lenger
Eg har forlete den
Minna ligg der
I kvart fotspor som er satt der – frå barnsbein til vaksen alder
Alle stiar
All latter, sorg og tårer
Det ligg igjen der ute blant bølgene
Noko har fulgt med – tryggheita og stoltheita
Eg kjem frå kvalsvika – ei bygd ute i havet
Ingen kjenner til den, men den ligg der…
Ein gong hadde den postnummer 6099 kvalsvikøy
Og postboksa var kanskje 57 om eg hugsar rett
Den trygge tida då vi ikkje visste så mykje om omverda
Vi visste knappast at det fantes folk andre stadar
Så ille var det nok ikkje – men for eit barnesinn var bygda alt
Vakker ligg den der – sårbar mot værets herjingar
Men folket – så fint eit folk
Og eg visste kven alle var
Alle husa
Vinter er ikke å forakte… men våren er jo så nært så nært…
Jeg vil danse mot vår!
Og når man våkner mandag morgen – og snøen rekker opp til knærne og arbeidet med måking i løpet av helgen ikke synes lenger –
Ja her oppe på Gamleeidet er det full vinter!
Man kan jo si det er god trening å måke all snøen – men ryggen min har ikke godt av akkurat dette arbeidet
Men det er ikke så mye annet å gjøre 😀
Vade i snø og måke vei!
Bare litt til
Og litt til…
Og der…
Duppet visst av ja…
Når man ikke klarer holde seg våken lenger, da er det bare å kapitulere
Så kommer det en ny dag og nye muligheter
Helt sikkert like tidlig neste morgen
Så er det i gang igjen…
Helt til man dupper av og ikke klarer mer
Når man går på sterke smertelindrende medisiner, og føler man kjører rundt i et evig hurtigtog
Medisinen hjelper – mirakelmedisin – men bivirkningene er ikke gode
Jeg klarte ikke følge med i svingene lenger – og vil av toget
LYRICA
Jeg går ikke på sterk dose – men sterk nok
Effekten kom raskt – og det var som å komme til himmelen (et uttrykk vi bruker), å slippe nervesmertene
Alt forsvant ikke, men mye
Så følte jeg at jeg var “høy” mye av tiden
Slitsomt
Det var slitsomt for flere enn meg, for å si det slik
Av og til var det morsomt
Men, som skrevet over, jeg klarte ikke være med på turen lenger
Nedtrapping
Huhei og der kommer alle “mindre vanlige bivirkninger” rekende på en fjøl
Det er merkelig det, hvordan jeg skal plukke opp slike ting
Men, nå er nedtrappingen satt i verk, og jeg kan ikke vente nesten, med å få giften ut av kroppen
Abstinenser, og svetten siler 😮💨
Tanken om at det ikke var så galt allikevel – kommer innom av og til, men – jeg skal prøve meg på en annen medisin – så får vi se hvordan DEN funker 😀
LYRICA er svært avhengighetsdannende
Informasjon hentet fra en side som heter RELIS og er skrevet av
Nordmo E, Vorren S.
Lyrica inneholder pregabalin som er en GABA-analog godkjent for bruk ved nevropatisk smerte, epilepsi og generalisert angstlidelse. Preparatet fikk markedsføringstillatelse i Norge i 2004, og salget har økt betydelig siden den gang. Dokumentasjonen som lå til grunn for markedsføringstillatelsen tydet på lavt avhengighets- og misbrukspotensial. En rekke rapporter etter markedsføring, initialt fra Norge og Sverige, viser imidlertid at pregabalin har et betydelig misbruks- og avhengighetspotensial
De vanligste seponeringsreaksjonene var svetting, og gastrointestinalplager som diaré, kvalme eller oppkast. Flere pasienter fikk symptomer som rastløshet, slapphet, influensafølelse, hodepine og/eller angst. Enkelte rapporterte også blant annet om søvnproblemer, nedstemthet eller muskelrykninger.
I et tilfelle fikk en pasient seponeringsreaksjoner (blant annet i form av rastløshet og svetting) når det gikk mer enn 2-4 timer utover normalt tablettintervall, mens hos andre begynte seponeringsreaksjonene et par dager etter seponering. De fleste rapportene angir ikke noen tidsangivelse for hvor lenge seponeringsreaksjonene vedvarte, men i noen tilfeller er det opplyst at symptomene vedvarte fra noen få dager til et par uker. Behandlingskrevende seponeringssymptomer ble rapportert i noen tilfeller, og enkelte måtte starte opp igjen med lav dose pregabalin.
Seponeringsreaksjoner er også rapportert til tross for gradvis nedtrapping, både hos pasienter som har misbrukt pregabalin og etter vanlig terapeutisk bruk. For eksempel fikk to pasienter i slutten av 60-årene uttalte seponeringsreaksjoner til tross for sakte nedtrapping fra terapeutiske doser over henholdsvis 2 uker og 1 måned.
Da håper jeg at jeg snart er ferdig med denne svettingen !!
Og nedtrappingen fortsetter – sakte sakte – helt til jeg står på null tabletter
Morre…
Det var navnet på ein katt eg og vi hadde som små
Ein katt vi hadde i famila vår – og den “morra/malte” så fælt at den vart kalla akkurat det
Morre
Svart og kvit
Kattunger fekk ho også…
Låg så fint i ein ball på gulvet eller i stolen eller bak knena til pappa, i sofaen
Eg stod stolt fyrste skuledag, med Morre i armane
Morre og den raude ranselen
Det er så fint med kattar
Dei gjer “nesten” alt du vil
Endatil trille dei i dukkevogna
Vi hadde Gråkatten også, og kattemora
Kattemora vart skoten – ja ho skulle avlivast fordi ho var sjuk
Men kom heim dagar seinare, med to skot i ryggen
Mamma pleia katten dygnet rundt – men katten vart “mannevond” etter det
Gråkatten berre forsvant
Morre kom heim oppreven i buken – var det ein mink som gjorde det`?
Då vart det ikkje fleire kattar i huset på ei stund
Morre var absolutt den finaste… som vart fødd med rart ganglag og skeivt hode
Ho klarte seg lenge ho
Morre
To små turer ute i vår natur – med hunden Leia
Små og små.. men ikke de lange heller
En kort runde som er greit å gå, og der Leia ALLTID gjør fra seg både det ene og det andre
Sånn er det med den saken!
