Å verte uvenar er alvorlege greier Som barn var det alvorleg Uvenar Snakka ikkje i lag Såg med stygge blikk Kviskra bak ryggen Kanskje skubba til litt også, for å skikkelig ta i Ville ikkje være i lag med Utstøtt Noko vi alle har vore bort i, kanskje Vore den som gav stygge blikk eller fekk stygge blikk Det er aldri nokon god følelse Det riv i hjarte og er heilt forferdelig Då er det det beste den dagen ein blir vener igjen, og alt er gløymd Tilgivelse var kanskje enklare før?
Måtte bytte ut noen av fjordårets jordbærplanter – da de var litt pjusk og gav små jordbær, i fjord Og de blei nok plantet litt tett sammen, også blei en stor balje ledig – og da meinte C at det var greit å kunne flytte plantene over dit – og jeg så gjorde i går.
Blei så inspirert av Connie, fra besøket hos henne i går (fruensvilje) og hennes innlegg fra i går kan du se HER
Inspirert av alt hun har plantet ut i pallekarmer og annet flott som hun og mannen har laget til
Jeg var endatil og kjøpte en pallekarm på Biltema… som jeg ikke fikk bruk for akkurat i går… og jeg vet jeg har en pallekarm liggende ved huset mitt i kvalsvika Men, C har hatt kjøkkenhage en gang i tiden – og i går spadde jeg opp/frem den ene siden… og i dag verker kroppen pga akkurat det arbeidet… Men, jeg er i gang!
En jordbærplante fikk ikke plass sammen med de andre – og står her alene – og det blir nok jordbær på den uansett
Under her, er den ene jeg fikk av Connie, nemlig agurkplante (tror det var det den heter) Som gir vakker blomst man kan ha i salater osv… Den andre delen av kjøkkenhagen er ikke klar – for rabarbra fikk den plassen – så foreløpig blei det i en stor krukke. Dette blir spennende!
Og under her – i hver sin del av den oppdelte kjøkkenhagen – to rabarbra-røtter og tre bunter løk Nå er jeg virkelig i gang! Og håper rabarbra i allefall vokser seg frem
Akkurat i skrivende stund blåser det en del ute… men regnet er i emning… så det blir ikke gjort mer nå Kroppen må hvile – for dette er tungt arbeid – og jeg kjenner at det får holde med luking for min del C får ta tungarbeidet
Vi leika mor, far og barn Alltid mest artig å være ein av dei vaksne, for då fekk ein bestemme Og vaksne sov middag… Leikarstyr Vi hadde leikarstyr ved moloen eller oppe i dalen, i steinrøysa, steingarden, eller andre egna stadar Hemmelege plassar Vi levde oss inn i det med liv og lyst Fekk koppar og kar som ikkje var i bruk lengre, heimafrå Opptekne dagen lang, og hadde nesten ikkje tid til å sjå barnetv eller møte opp til kveldsmat Vi hadde kjøken, stove og soverom som regel Så vart vi einige då, om kven som skulla ha kva slags rolle Mor, far og barn Det var der framtida låg
Og i og med avtale i Volda i dag, så sendte jeg ei melding til Connie, som har bloggen FRUENSVILJE, om hun hadde lyst på besøk. Det hadde hun!
Og jeg kom susende inn til vakre Leira litt etter 12.00 Connie stod oppe ved drivhuset Nyfrisert var hun også Veldig koselig å se henne igjen – for nå er det en stund siden sist
Og der i drivhuset kosa vi oss med god mat og prat
Dagen har vært bare lekker – men noe irriterende allergi-greier som slo til for fullt i dag selv om jeg hadde tatt både øyedråper, nesespray, tablett og ventoline… Noe irriterte meg voldsomt, og Connie mente det måtte være “heggen” som blomstrer nå Den er over alt! Så er det jo bjørka da… men i dag var det ille.. og tror jammen det er hegg jeg reagerte på ja
Til og med her vi tok selfie! Men det var jo så vakkert der, at vi måtte stille oss midt i heggen nesten hehehe
Så vakkert det er ! Fjell og fjord og natur Og dama der da… ikke så værst hun heller Flotte Connie
Så var vi opp til vårfjøsen der hun har malt vegger De får det så fint rundt seg Men det kommer jo ikke av seg selv, så de har å styre med, Connie og mannen
Som et maleri! Fantastisk og spektakulært rett og slett
Jeg fikk med noen røtter jeg skal plante i hagen – og det gleder jeg meg til å følge med på! Tusen takk, Connie!
Tusen takk for god mat, kake, kaffe og skravl Veldig koselig
Litt skoddevind på starten – så blei det berre lekkert resten av turen
Og jammen santen klarte vi turen og returen utan noko anna enn at eg tråkka i ei gedigen blaut sauderue… Æh – fort gjort det… men gjekk bra!
Og spreke mamma på 85 år!
Ei hand å halde i… Det er godt å vite at ein kan stydje kvarandre
Se, den nye dag e din Som en gave. Kjenn, en varm og vårlig vind Inn fra havet. La livet låne dæ, I denne myke timen. Kom og vær, slik du er, .
Når natt går mot dag. Og en stille sang om livet selv I våre hjerteslag. Når sol skal gå ned. Og vi aner at den tid vi har Vil fly av sted Og vi må følge med.
Her er målet som du så I det fjerne. Se at du får lov å bo På en stjerne. De enkle ting vi har Er selve nakne livet. Gi ditt svar, du som har, .
Når natt går mot dag. Og en stille sang om livet selv I våre hjerteslag. Når sol skal gå ned. Og vi aner at den tid vi har Vil fly av sted Og vi må følge med
låtskrivere: Trygve Hoff/Svein Gundersen
Vatn på lomma må ein ha på tur…
Framme! Så stolte Klarte det ja!
Vakre strandnelliken
Fogleskit verte fort til kunst i havgapet… Eg tenkte det var ein elg…
Og når dagen i morga kjem – og vondtene sige på – ja då veit vi kvifor… Turen til Golleneset krev sitt Og det er nåkre år sidan mamma var der sist
Fantastisk rett og slett!
Så glad og fornøgd Lytta til fuglekvitter, og lukta av vår – skodda som kom til og frå – sola som varma Gå på kjente trakter Takknemligheit Men størst av alt – meistring Det ingen av oss trudde skulle gå – gjekk! Juhuuu turen til Golleneset og det nye fyret er herved i boks!
Tusen takk for turen! Ditte var ein god mandag rett og slett Og no kan føtene kvile med godt samvit
Vi er den generasjonen som kan fortelje om brev i postkassa Brev og postkort med spanande frimerke på – og med artige historiar og gode ynskjer Kanskje var der også kjærleiksbrev? Der var nok det… Når kommunikasjonen var ei evigheit unna, men kom fram til slutt, og skapte slik glede i mange heimar Men også sorg Brevet mange venta på Der nyhende stod – men som ofte vart gamalt nytt
Denne turen har vi gått sammen en gang før, C – hunden Leia og jeg… Og nå kom jeg på den da vi var på vei mot Rotarystien.
Så da blei det inn Snipsøyrdalen og parkering opp til høyre ved en bom Også startet ferden oppover og oppover og oppover
Jeg liker slike turer Synes ikke det er evindelige laaange kjedelige veier… Nix! Det er alltid noe å oppdage langs med
“Det er i motbakker det går oppover!”
Vakker utsikt tilbake hvor vi kom fra og utsikt til Snipsøyrvatnet
I bildet over kan man virkelig bruke fantasien Først så jeg to barn… Så et pinnsvin og et lite barn En dame med stort hår som skriver på maskin… Nei ja… fantasien lenge leve Kanskje forstår du ikke hva jeg snakker om…. Sånn er det Vi ser det vi ser!
Herfra kan man ta av og gå til LØKEBERGHORNET og STORNAKKEN Men det har jeg ikke krefter til slik det er fatt med helsen for tiden.. Men med tid og stunder.. Målet er slike turer igjen
I dag klødde det litt i øynene… og ekkel i halsen… Masse bjørk på turen Men øyedråper, nesespray og allergitabletter tok det meste!
Herlig tur!
Flott natur!
Superfornøyde!
Tygge litt på en pinne må prioriteres
Nedoverturen blei slitsom – faktisk for både hund og menneske..
Ja, for hodet vil mer enn rygg og slikt Så venstre fot slet seg gjennom nedstigning på sitt vis Men vi klarte det! Og noe må man yte da – ikke sant…
“No pain no gain…” Jepsipepsi!
Stående eller liggende? Alt etter hva man ser i steinen Masse nydelig farge og formasjoner uansett
Storfornøyd med turen vår Og er så glad at jeg virkelig VIL ut på tur Jeg er nok avhengig! Ja, av naturen Turgleden er det ikke noe å si på – selv om det til tider koster litt ekstra ENERGIBOOST!
Og da denne mauren krøp foran føttene… så kom jeg på den gangen jeg satt på steinen nedfor “Daniel-naustet” i kvalsvika… Rett ned for huset vårt.. og begynte klø noe så saligt i bakenden… mamma var oppe hos tanteRandi (mamma sin storesøster) Og jeg løp det jeg orket oppover marka – tror faktisk jeg gråt litt også… og da jeg kom inn på kjøkkenet der, kunne de fortelle at jeg hadde fullt av “pissemaur” i trusa…….. Jaja det var den gangen… kanskje var jeg en 4-5 år… husker det godt ja – for det gjorde faktisk vondt… Men kan le av det i dag!
Litt filter gjør susen når man føler seg litt sliten
LIVET ER HER OG NÅ 
