Takknemligheit for å være født inn i verda,
eller ikkje
Takknemligheit for å være født der ein har havna,
eller ikkje
Takknemligheit for valg av foreldre,
eller ikkje
Så kjem det dramatiske; kven har bedt om å verte født til denne verda?
Eller…
Er det skjebne
Kva er det vi driv på med
Kva skapar vi
Eller kva øydelegg vi
Men så har vi takknemligheita
Mai du skjønne milde har tatt over – og våren ser ut til å nærme seg
Det er tirsdag, og hunden Leia og jeg tar turen mot lavoen og forbi
Det ryker fra lavoen i dag, og mange barn løper rundt –
barnehage på besøk!
Vi titter stadig etter Pinni, men kan ikke se henne noen steder
Er hun fortsatt i lavoen?
Kanskje hun ligger og sover?
Eller…
Krysser fingre for at alt er bra… og at hun ikke sitter fast noen steder
Vi rusler på – og treffer en venn av Pinni – som har tatt på en hatt i øyeblikket,
pga regndråper som daler ned –
men han har heller ikke sett noe til Pinni – ikke på flere dager…
Vennen til Pinni rusler sammen med oss et lite stykke,
og stopper så hos den sorte sneilen for å ta en pause
Sneilen har heller ikke sett Pinni på noen dager…
Det gode er at snøen er borte…
og så satser vi på at vi treffer Pinni om ikke så lenge!
Lytte til stillheita, klarer du det
La deg sjølv synke innover, og berre være
Du ensar ikkje det som er rundt
Kroppen er tung og avslappa
Og du nullstiller nokre få sekund
Der i det stille romet er fred
Di indre ro
Å lytte til stillheita; ein kunst
Nedtrapping av medisiner går også sin gang… men nå orker jeg ikke mer – og slutter tvert.
Eller, sluttet tvert i går
Nedtrapping av cymbalta har vært værre, enn ved Lyrica
Lyrica gjorde meg “bare høy” som var så slitsomt at jeg ikke kunne bruke de lenger… selv om de gav god smertelindring og jeg hadde god livskvalitet
Cymbalta, som skulle ta over for Lyrica – rotet det bare til
Det jeg trodde var Lyrica som styrte ved nedtrapping – var cymbalta som herjet- og nedtrappingen som skulle vare i allefall 14 dager til, med cymbalta, orker jeg rett og slett ikke mer av. Så på laveste dose, kutter jeg
Ferdig
Og i natt er første natten på lang lang tid at jeg har hatt en bedre natts søvn
Og da er jeg tilbake på vanlig inntak av tabletter; nemlig 1 gr Paracet og Vimovo – mot fibromyalgi – morgen og kveld
Jeg merker at jeg ikke har inntak av medisin mot nervesmertene – men enn så lenge får det bare være
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. tåle det – gå tilbake til en liten dose med Lyrica… eller bare tåle det…
Og se hvordan det går med treningen
Turen på rotarystien i dag har vært nydelig
Med opplett innimellom snøfnugga
Tankene har kværnet høyt og lavt – og jeg har fått kjenne på kroppen at jeg slutter alt for brått med denne cymbalta
Men jeg er fornøyd med mine valg enn så lenge
Tiden må få vise
Føler en lettelse ved å slippe tablettene
Paracet og Vimovo hjelper mot muskel og leddsmerter – i den grad de klarer det…
Voltarol forte gel hjelper hoftene mine og ellers–
En dag av gangen
Oppdage det vakre i naturen – nå som snøen må gi tapt for våren 💚
Vakre farger i stein
Masser av kjuker
Det gjelder å se mulighetene – og ikke begrensningene
Selv om det butter i mot til tider
Tankevirksomheten som roter det til, får seg en pause blant alt det vakre i naturen
Og dette med å gjøre noen sprell
Litt høyt og litt lavt – ikke ta seg selv for høytidelig
Jeg sliter med alt dette… men jobber med saken dag ut og dag inn…
100% ansatt i egen kropp og helse
Jepsipepsi!
Sånn er det med den saken
Anita Hegerland synger om at det er for sent..
IT`S TO LATE…
Men det er ikke det da….
Men det var denne sangen som kom dalende i dag
LP platen surret og surret og jeg stod med hårbørsten i hånden – som mikrofon – og sang for full hals… for lenge lenge siden…. 1980… og jeg var 12 år ish…
Kom mai du skjønne milde…
Og det er pluss ei varme grader ute og det snøvar
Slikt typisk mai-veir vil nokon seie…
Så hadde vi slikt typisk april-veir…
Der sommaren kom innom og holdt oss for narr
Lot oss tru at no var våren komen
Og narra vart vi
Nesten som ein evig lang aprilsnarr…
For våren uteblei etter at sommaren hadde gjort eit stykke innhogg
Minusgradar og dalande snøv tok over heile vårfølelsen og satte oss fleire steg tilbake, ja akkurat med den vårfølelsen
Men, når mai kjem, dååå…
Ja då fyre vi likesågodt i peisen og varmar opp stova
1. mai brukar vere litt slik lunefull kan ein seie…
Kom mai du skjønne milde Gjør skogen atter grønn Og la ved bekk og kilde Fiolen blomstre skjønn Hvor ville jeg dog gjerne At jeg igjen deg så Akk kjære mai hvor gjerne Gad jeg i marken gå
Om vint’ren kan man have Vel mangt et tidsfordriv Man kan i sneen trave Å ja et lystig liv Men når seg lerken svinger Mot sky med liflig slag På engen om å springe Det er en annen sak
Kom derfor mai du milde Gjør skogen atter grønn Og la ved bekk og kilde Fiolen blomstre skjønn Hvor ville jeg dog gjerne At jeg igjen deg så Akk kjære mai hvor gjerne Gad jeg i marken gå
Lykka
skvulpar der ute men rekk den ikkje heilt
Lykka
renn avgårde i elva over vegen
Lykka
kjem så fort og blir aldri lenge
Lykka,
alle forventningane du ikkje klarar nå opp til
Lykka,
klarar ikkje finne den
Det skvulpar over i elva
over vegen
og lykka kjem så fort at eg ikkje klarar ta fatt i den
Forventningane er for store
Kvar er lykka og kvifor kan den ikkje berre stå stille
Vil ha den
Vil ha lykka
Men når ikkje fram
Er lykka gratis
eller må den betalast for
Eg kjøper den gjerne og betalar kva det skulle være
Forstår vi ikkje kva lykke er
Er det noko som vokser – og eg kan plante den
Då kjøper eg frøet og plantar den;
lykka