Har du følt på ensomheten noen gang
Virkelig kjent på at du er alene
Ensom
At ingen ser deg og ingen bryr seg
Du føler det
Noen kan ha det slik hele livet
Andre i perioder av livet
Og andre igjen, dager eller timer eller sekund
Ensomheten
Den er ikke god
Den sitter som en sorg på innsiden og gnager
Om man ikke har kjent på den, er man kanskje heldig
Om man har kjente og kjære rundt seg hele tiden
Har aldri kjent seg alene
Aldri vært ensom
Og håper aldri man blir ensom heller
Helt til man blir det uten forvarsel
Å ha venner er gull verdt
Og man trenger ikke ha de i flertall heller
Men venner er virkelig verdifullt
Kanskje ikke ser man det før man står midt i noe,
dette med venner
Kanskje ser man det ikke, og tror ikke, at man har noen, før de står der
Når du minst venter det
Venner kan være så mangt
Noen som ser deg og lytter til deg
Din nærmeste – aller nærmeste – som du forteller og deler alt med
Også de som ikke er så nære, men som er der
Du er også en venn
Jeg er også en venn
Vi ser hverandre
Og uansett hvor mange eller få venner man har,
kommer ensomheten snikende
Eller kanskje ikke
Uansett om man har venner rundt seg eller ikke, har man andre rundt seg
Det er alltid “noen”
Om det så er kjæreste, mann eller kone, eller familie
Pårørende
Og ensomheten
Kan ensomheten være en venn?
Kanskje…
Om man ikke vil være i nærheten av andre
Men den kan også ta over
Så blir alt skummelt
Hvem er venn og hvem er ikke
I den store flokken med latter og liv
kan også ensomheten komme snikende
Ensom i den store sammenhengen
Å føle at man ikke blir sett eller hørt
Å være sammen uten å føle tilknytning og tilstedeværelse
Man bare ER der og føler ensomheten uten at noen legger merke til den
Ensomheten i tosomheten
Det er noe det også
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2023
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
