Av og til bare ser og ser og ser du Linjene som har komt, nesten over natta Er det nedtur eller opptur Korleis å reagere, tenkjer du Eigentleg vil du sjå deg som du var før linjene, men det går ikkje å stoppe tida Ikkje går det å gå tilbake nåkre skritt heller, for det går framover Så er det det at det ikkje går så sakte heller I barne- og ungdomstida gjekk det alvorleg sakte Sånn var det
Og du ser deg i spegelen, og undrar på om lyset er litt feil stilt, for skarpt, eller om du berre står alt alt for nært Det hjelper å trekke seg litt tilbake, då er dei ikkje så tydelige Dei er der, linjene, og dei forsvinn ikkje, men blir fleire etter kvart Di reise gjennom tida har markert seg sånn plutselig Eller, ikkje så plutselig heller, for du har lagt merke til det ei tid Berre at no er det veldig tydelig
Du ser i spegelen igjen, litt nærmare no, og følger linjene med fingeren Dei er mjuke, og huda er mjuk, mjuk for ein god klem Ein liten bevegelse med hodet, litt slik på skakke, eit blunk med auge og eit lite prøvande smil, og der er du igjen Det indre, vaksent og på plass, akkurat der du skal være no Men, på same tid ikkje vaksnare enn som trengst
En liten tur ut, trimmen gjør seg ikke av seg selv Så kombinasjon av turglede, trening, hobbyfotografering og gevinst – blir det turer hver dag, små eller større
I går, bak ved gamleeidet – oppover turstien og ta av ned ulendt på sti i returen Pluss 2 grader ish…
Når våren var vell jublet inn litt… ja da måtte vinteren ta i ett ekstra tak og vise seg frem igjen…
Â
GĂĄrsdagen var fin pĂĄ sin mĂĄte
I dag er det null grader i skrivende stund – med minus på natten
Snøbyger fyker forbi med bare noen fjon som kommer min vei Etter meldingene skulle det være snø – men foreløpig har den holdt seg unna, og sola skinner
Ă…ĂĄĂĄĂĄĂĄÂ denne serien er bare sĂĄ herlig! Den vokser seg pĂĄ humor helt og holdent. Lett spiselig og korte episoder Bare ser og ser og ser og blir glad i disse menneskene som bor i denne lille byen
Â
Â
Den utrolig rike Rose-familien blir plutselig blakk og må flytte inn i et falleferdig motell i en by de kjøpte som en spøk for mange år siden: Schitt’s Creek. kopiert fra nettet
De vandrer og går på de vakreste stier I sol og regn og til alle slags tider Hunden og matmor – i bånd og i hånd Bilder i fleng – fra svaberg og eng I dag fikk de med seg en annen venn Tenk det ble den som peker mot skyen Den snertne og lekfulle paraplyen
Â
Dedicat Jan Erling
En kommentar formet som et dikt – fra nord, året 2020
Pinni Konglefrø er ute og nyter sola Åååå som den varmer Midt i hardeste vinteren – føles det nesten som om våren har kommet Alt alt for tidlig, det vet Pinni veldig godt, men nyte, det er uansett lov
Hallo!
Så hører hun det igjen, ropet…. Noen roper hallo… Pinni ser seg rundt, men så langt øyet kan se, er det ingen
Hallo!
Nå er det helt nært – og i det Pinni skal ta neste steg, ser hun ned, og oppdager et lite “troll” i veikanten Troll er kanskje ikke rette ordet, tenker hun med seg selv, i det hun rygger litt tilbake, Mer et bustetroll…. Hallo, sier Pinni Konglefrø – var det du som ropte? Hvem i alle dager er du? Og hvorfor ligger du her i veikanten?
Â
Â
Jeg bare ligger her og nyter dagen og sola, sier bustetrollet, med en rar stemme Åååå sier Pinni… Men er du på ordentlig da – du ser litt fast ut der du ligger… Pinni er usikker
Så hører hun fnising… hva er nå dette?!
Så kommer det frem to hun kjenner godt Naboer ved stien, og de ler høyt Nå lurte vi deg godt, Pinni! hahahah Pinni ser ned på bustetrollet – og ser at det er laget til som et ansikt – med steiner – og der bak en busk satt de to luringene, og lurte Pinni trill rundt Jaja hehehe må le ja, sier Pinni Konglefrø, litt betuttet Nå blei jeg lurt, for jeg syntes nesten litt synd på dette bustetrollet som lå fast i veikanten Dere altså!!
Pinni går videre på sin tur, rister på hodet; for noen luringer – og hun hører latteren bak seg ennå… Det er vel flere som blir lurt av de to
Pinni lytter til fuglekvitter Hun sukker og trekker inn luften – den kommer, våren, tenker hun, men ikke ennå Det er så fint å rusle under alle trærne, høre fuglene synge der oppe, og kjenne på freden hun har Sola som varmer godt når den er fremme, og som det forhåpentligvis blir bare mer og mer av som dagene blir lenger Pinni tenker på de to som lurte henne og flirer for seg selv – ja, de gjorde dagen for henne på en måte de Lurt slik trill rundt av noen steiner på veien – som et bustetroll hehehe Pinni flirer høyt
Har du blitt lurt du også, hører hun på siden Pinni har ikke oppdaget de som står og prater – og stopper opp Ja de har visst alle blitt lurt i dag – og de humrer lett Dagens samtaleemne Morsomt var det i alle fall
Ja nå er det bare å nyte – for kulden og snøen er på vei hitover Vårdag i dag og vinter i morgen Sånn er det her på disse kanter
Dagen etter lå det et lag av hvit snø langs stien Kulden hadde krøpet nedover på minussiden, og det var råkaldt ute
Â
Brrr iskald vind, null sol og minusgrader så det holder Bare å holde seg inne og holde varmen, og passe på så ikke sykdom banker på døra Ja, for nå er det visst forkjøling på gang rundt omkring Det høres atsjooooo både her og der Jaja – tid for det også – på denne tiden av året
Snøen som la seg som et hvitt teppe forsvinner like raskt Milde vinder suser inn over stien og gradestokken suser opp i varme grader og smelter unna Så kommer regnet og tar resten Is og snø forsvinner Vinden har tatt i et tak Februar er inne i siste fase og mars dukker plutselig opp
Â
Â
Velkommen mars – du vakre vårmåned! Pinni snakker høyt til seg selv, der hun sitter i gyngestolen med en god kopp te Tenk at mars er her! Det som er helt sikkert, tenker hun med seg selv, er at det er ikke gjort med dette, ja vinteren altså Men våren er her uansett – og okke som, det spirer både her og der, ute som inne
Det er så vakkert. Rusle rundt og oppdage den første hestehoven, grønne spirer, snøklokker, påskeliljer, krokus, pinseliljer og alt mulig vakkert Den vakre tiden, tenker Pinni Konglefrø Den vakre tiden da alt kommer til liv etter måneder i dvale
Â
Det som var tørt og fint etter frosten – blei brått til elver over alt, langs rotarystien
Det øker på med vind og regn Den ene stormen avløser den andre og regnet renner ned Det er ikke enkelt å gå tur, uten å bli veldig våt på beina Det er nesten umulig å komme rundt de store sølepyttene i stien – og elver renner over sine bredder
Â
Det må da være godt for noe, tenker Pinni Konglefrø med seg selv Hun er ute på tur og har møtt noen få andre som har trosset været Faren for at vannet renner inn i hjemmene deres, er ikke så stor foreløpig, men blir det så mye mer nedbør, kan det virkelig bli fare på ferde Hun ser det når hun nærmer seg naboer i nærheten, at vannet stiger sakte men sikkert, over sine bredder
Vann har vi nok av, og tenk på alle de som ikke har en eneste dråpe å ta av De skulle fått noe av dette, tenker hun med seg selv, og rister på hodet Hun skvetter til, nesten så hun holder på å tråkke rett ut i en stor sølepytt
Plask, hører Pinni…. Plask igjen, og latter Rundt neste sving ser hun hva som plasker Noen leker i sølepyttene, og har laget seg noen båter av trepinner og blader Se der ja, da er vannet godt for noe da, smiler Pinni for seg selv Lek i vann er fascinerende – og at noen engasjerer seg er veldig flott Noen pinner kan være gøy, og fantasien lever, rett og slett fantastisk
Kanskje de som leker her, drar pĂĄ ordentlig bĂĄt en dag
Pinni rusler videre og er plutselig hjemme hos seg selv Hun drømte seg totalt vekk da hun så de som lekte i sølepytten Selv om det endte heller dårlig på seilasen de hadde, så har de hatt en fantastisk opplevelse, og alle klarte seg etter forliset Huff nei det orker hun ikke tenke på akkurat nå
Det regner mindre og vinden har stilnet litt Kanskje det er over for denne gangen NĂĄ mĂĄ alt vannet fĂĄ tid til ĂĄ synke i jorda
Pinni sovner i gyngestolen, som hun så ofte gjør, når hun er sliten Hun drømmer at hun er på båt med vennene sine
NĂĄr jeg kom hjem, mĂĄtte det bli en tur ut i sola Runda rundt ved lavoen var passe for kroppen i dag
Det er rart dette været, i går gikk jeg tur i slaps og regn, i dag 2 grader og sol Det er litt vind, men det gjør ingenting Lue og solbriller, genser og gode sko – helt innafor i dag 🙂
Â
Kan det være en prinsesse jeg har fanget i bildet under? Fosse-prinsessa? Ser du henne? Kanskje den kom, fordi jeg las inne på bloggen til Sollivom “Kvitebjørn kong Valemon” – og prinsessa som sitter på ryggen
Â
Fint men kaldt i vinden Og det som er enda mer flott, er at det er bart på hele stien – ikke en isflekk i sikte Bare litt snø her og der ute i kantene
En pust i bakken er innafor
Det er mye bøy og tøy på slike turer, fordi det er så mye å fotografere langs stien
Â
Her har Porsen virkelig vĂĄknet til live Og tar man noen i hĂĄnda og gnir litt pĂĄ de, kommer den nydeligste duften Ler HER om Pors
Â
Lykke for hver dag det blir tur ute i vĂĄr natur!
Â
En snømann måtte det bli – eller, er det en snødame? 🙂
Sola skinner bĂĄde pĂĄ himmelen og pĂĄ bakken, i dag!
Â
Mot slutten av turen kommer denne vakre katten slentrende mot meg – akkurat slik at jeg fikk tatt bilde av den Så vakker og herlige farger!
Smerten er så forskjellig, om du er kronikere eller ikke Av og til føler du bare for å la tårene renne Fortvilelsen som skyller over deg i noen hjelpeløse sekund Sliten Sliten av smerten som aldri forsvinner Oppgitt Oppgitt over situasjonen som kunne ha vært så mye annet Sint Sint og kampklar når følelsen av slitenhet og oppgitthet siger på Det er tungt rett og slett, å ha denne smerten på besøk hele tiden Hele tiden Den krever oppmerksomheten din døgnet rundt Men det kan være at den glemmer besøkstiden sin, smerten, og det er da du finner de gode pusterommene Pusterommene du jubler over og forsyner deg grådigt av Det er de øyeblikkene du ser mest av
Fortida, ikkje alltid like enkel Og nĂĄr den bankar pĂĄ, tenkjer du: var det slik det var? Og det var nok det PĂĄ godt og vondt har fortida vorte gode, og mindre gode minner Det gjelder ĂĄ snakke om dei, av og til Og nĂĄr du gjer det, snakkar om det, kjenner du noko sĂĄrt som bygger seg opp Den fortida som var di notid den gongen, og du lurer pĂĄ kva du eigentleg dreiv med Men dĂĄ var det den verkelegheita som gjaldt
No er dèt som ikkje var, tilstades, og jaget kunne ha vore bremsa litt Men slik er det Ein ensar ikkje tida som har vorte jaga, før ein ser seg over skuldra Fortida har vorte lang Jaget har sakka akterut, og hælane bremsar i grusen så godt det let seg gjere Notida som ein higa etter å nå fram til, er meir til stades enn nokon gong
Du ser ut i lufta Har nettopp fortalt nokon litt om fortida Den fortida som har forma deg til mennesket du er i dag Ikkje alt, men mykje Fortida har gjort deg sterkare pĂĄ sĂĄ mange mĂĄtar Valga du tok var ikkje alle av like bra kaliber, men du tok dei, og stĂĄr for dei Din kamp, di fortid Her og no klarar du ĂĄ stĂĄ for den fortida som er di Noko sett og noko usett
