Rykta har gått,
at Pinni er på vei hjemover til kjente trakter
Båten de var med i, sank, og den eneste som klarte redde seg, var Pinni

Så plutselig står hun der, Pinni
Alene
Men både jeg og hun vet at hun har venner rundt seg i disse områdene
Jeg har truffet noen av de, som er glade for at hun i det hele tatt klarte seg

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Sorgen over de tre andre er stor, men…

Pinni forteller:

Huhei hvor det gjekk fort med båten
Det var vind i seila og vi fosset nedover elva
Trangt var det her og der, og farene truet over alt
Steiner og greiner og store og mindre dyr som ville stoppe oss

Men vi kom oss ut på det åpne havet, og sola skinte og varmen var god

Pinni forteller om store vakre fisker, rare fisker og skumle fisker
Hvaler som plasket med finnen sin og sprutet vann høyt til vers
Om natten når de lå inne i en bukt av noe slag, så de dyr som var store og flotte, slik som her i traktene, og mindre dyr
Farligere dyr – slik som hoggormen – den er skummel
Alle lydene om natta
Stjerneklar himmel – solnedgang og soloppgang
Regn og vind – men ikke noe skummelt med det, og båten var solid den

Men de var mest ute på det åpne havet mot slutten
Og det vart så dårlig vèr
Bølgene vart meter-høye og det skummet på toppene
Vinden rev og slet i båten og vi klarte så vidt å holde oss ombord

Så en natt smalt det til
Det lynet og tordnet og det var så ruskete
Ei svært bølge slo oss over ende,
og det var det,
helt til jeg våknet i strandkanten av en måse som nappet i meg
Pinni forteller at hun lette og lette og ropte og skrek, og søkte over alt, men ingen var å se
Pinni tror ikke de andre overlevde

Pinni fikk hjelp av de som var rundt

Måken som nappet i henne da hun våknet, fraktet henne i sikkerhet, og hun forstod etter hvert at hun var på fastlandet – og ikke så langt fra der hun holdt til før
Samle krefter måtte til
Og Pinni møtte mange som bare ville hjelpe
Slik Pinni hadde hjulpet andre, ble hun hjulpet nå
De lyttet til hennes fortellinger og trøstet når hun gråt og var lei
Takknemligheten seg på, selv hvor trist hun var for vennene som ikke var i sikte

Så en dag gjekk Pinni seg på en liten hytte – og syntes hun hørte kjente stemmer
Og hvem andre enn vennene hennes, var i den hytta
De hadde klart å bygge den sammen – og andre gode hjelpere
Å du store hvor herlig en gjensynsglede
De overlevde!
De hadde klart seg
Og de hadde gjennomsøkt alle steder, uten å finne Pinni
Men de hadde hørt rykter om at en måke hadde fløyet Pinni avsted, og visste derfor at hun hadde klart seg
Hurra!
Det endte godt
Selv om de alle fire hadde fått seg en smell, så var de tilbake på fastlandet og hadde det tross alt bra
Noe så fantastisk

Pinni og vennene hennes lovet hverandre at de ALDRI skulle ut på slikt risikofylt eventyr flere ganger
Nå skulle de slå seg sammen og nyte tiden på tørt underlag

Så her er jeg, sier Pinni til slutt
Og vennene mine kommer snart etter, og vi vil tilbake til der vi startet seilasen, og slå oss til ro der
Det var så fint der ved elven

Kanskje sees vi der?
Det er ikke godt å vite
Nå skal vi ta vare på hverandre og ta vare på alle de vennskapene vi har fått
Glede oss over dagene
Og hjelpe til der det trengs og de som trenger det
Være der for hverandre

Hilsen Pinni og vennene