Dagane imellom eller vi imellom dei
Uansett går dagane og tida
Og ikkje alt klarar å kome med, vi rekk ikkje rett og slett
Men det vi rekk, er vel det som er det viktige

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
7. desember 2024

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

Velkommen mars!
Det suser uten for stuevinduene – en kald vind med 6 plussgrader i seg
Kanskje stilner det ut over dagen, kanskje ikke
Mars er her – den første vårmånen

Jeg har ikke lengtet etter våren – den kommer når den kommer den – og jeg synes egentlig det har gått alt for fort med både januar og februar, i det nye året
Men sånn er det – og tiden løper nesten ifra
Her er det bare å henge med i stroppen så godt det lar seg gjøre
Jorda snurrer stadig – og vi er heldige gjester

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

En luftetur bak ved Gamleeidet måtte til I dag 🚶‍♀️

Velkommen mars 💚

Grønn, men ikke et tre!

Det er det bloggeren Utifriluft ønsker i helgeutfordringen denne gangen

Hmmmm….

Grønn farge i vannet høyt oppe i fjellet
Grønn shorts og grønn farge i t-shirt
Grønn farge i gress

Grønn hilsen fra Cervinia Italia høsten 2019
Et herlig minne med grønn farge i seg

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Navlebeskuende
Ordet bare falt ned i hodet på deg, og du tenker:
er du så selvopptatt?
Nei, du tror ikke det, og håper ikke det
Å være navlebeskuende, og bare se sin egen navle…
Nei, du ser mer enn som så!

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
14. januar 2025

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

Navlebeskuer er et uttrykk som henviser til en særdeles selvopptatt person, en som er opptatt av sin egen navle og lite annet. Uttrykket har sin opprinnelse fra en omtale av munker som på 1300-tallet levde i et kloster på det hellige fjell Athos i det nordøstlige Hellas. Munkene, som ble kalt hesykaster (av gr. hesykos, stille), mente at de ved å stirre på sin egen navle kunne flykte fra den sansede verden og få se det guddommelige lys.
kopiert fra nettet